NSO mener god studenthelse er når studenten, gitt sin særskilte livssituasjon, er i stand til å mestre studenthverdagen og lykkes både faglig, sosialt og psykisk. Det er viktig å huske at studentenes fysiske og sosiale helse påvirker studentenes psykiske helse.
Et godt helsetilbud
Mange studentsamskipnader har i dag både forebyggende og behandlende tilbud, noe NSO synes er viktig med tanke på at studenter ofte har særskilte utfordringer og behov i forhold til resten av befolkningen. Studentsamskipnadene har høy kompetanse på studenthverdagen, men skal være et supplerende tilbud. Det er det offentlige som har ansvaret for helsetilbudet og vertskommunene må ha et tilbud som både tar høyde for antallet studenter i kommunen, og har kompetanse på deres livssituasjon og utfordringer.
Studentsamskipnadene sine tjenester må få trygderefusjoner på lik linje med statlige tilbud. Videre må de statlige overføringene til studentsamskipnadenes arbeid innenfor psykisk helse gjennom helseforetakene gi alle studentsamskipnadene som ønsker det mulighet til å tilby sine studenter hjelp.
Psykisk helse
Studenter sliter mer med psykiske problemer enn resten av befolkningen i samme aldersgruppe. Ifølge Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) 2018 sliter mer enn hver fjerde student med psykiske symptomplager. Tallene har økt betraktelig fra de foregående helse- og trivselsundersøkelsene (2010 og 2014), og viser i tillegg at studenters psykiske helse har forverret seg mer enn hos befolkningen for øvrig i samme aldersgruppe. NSO synes at dette er bekymringsverdig og mener at dette er en utfordring man må ta på alvor. Utfordringen er todelt; man må ha gode forebyggende lavterskeltilbud for å hindre at et økende antall studenter får psykiske plager, og man trenger gode behandlingstilbud for dem som får eller har psykiske plager.