Du er her: Student.no > Truls-Einar Johnsen

Truls-Einar Johnsen

Arbeidsutvalget – Leder

Studiested: UiB – Universitetet i Bergen

E-post: tejohnsen3@gmail.com
Telefon: 979 83 931

Motivasjon for å stille til dette vervet

I høst var jeg i Oslo for å følge presentasjonen av tallene for SHoT 2018. Tallene var nedslående. Til en viss grad som forventet, men likevel nedslående. SHoT2018 viste det vi fryktet. At studenters i stadig større grad opplever ensomhet og alvorlige psykiske helseplager. På senhøsten lå jeg en natt i senga og så på Nettflix. Jeg slet med å få sove og gikk etterhvert innpå siste utgave av Bergens Tidende. BT hadde på lederplass tatt stilling til Iselin Nybøs forslag om å kutte i stipendet til studenter som ikke fulllfører graden sin. Budskapet var enkelt: Forslaget er flott, årsaken til det høye frafallet er at studenter er late og trenger et dytt og studentene burde slutte å sutre. De får jo tross alt elleve måneders studiestøtte nå. Jeg skrev øyeblikkelig et tilsvar. Dagen etterpå gikk jeg igjennom det og kom fram til at det var en del formuleringer som neppe ville komme på trykk i Bergens Tidende. Den samme retorikken så vi fra andre medier og toppolitikere. Studenter må «motiveres» til å fullføre grad, og det er uforståelig at de sutrer over et så godt forslag.

Kunnskap er den nye olja har vi hørt. Det er ofte i festtaler til toppolitikere på begge sider av det politiske spekteret. Hvem er det som skal skaffe denne kunnskapen i framtiden? Hvem er det som skal stå for framtidig forskning og kunnskapsbasert nyskapning i arbeidslivet? Det er naturligvis dagens og morgendagens studenter. Mens politikere og media snakker med flotte ord om hvor viktig kunnskapssamfunnet Norge vil være er det lite snakk om forholdene til de som skal anskaffe denne kunnskapen. Mens undersøkelser viser at studenter sliter stadig mer, ser man at holdningen ofte er at studenter har det flott og bare må «ta seg sammen».

Jeg stiller til leder for NSO fordi jeg mener politikere må holdes ansvarlige når med store ord snakker om hvor viktig kunnskapen er for framtidens Norge. Det er ord som bør forplikte. Både i utdannings- og undervisningskvaliteteten, men også i studentvelferden. At en av tre (29%) av studenter viser alvorlige psykiske helseplager, at en av tre studenter er ensomme og at studiestøtten ikke er nok til å dekke løpende kostnader er ikke holdbart. Og man kan ikke si seg fornøyd med støtteerklæringer og fine ord som ikke følges opp av konkrete handlinger.

NSO omtales som spydspissen i norsk studentbevegelse. En spydspiss har dog liten effekt uten kraft bakfra. Det aller viktigste i norsk studentbevegelse er de mange studentdemokratiene rundt omkring i student-Norge. Som leder ønsker jeg, sammen med mitt arbeidsutvalg, å jobbe med å løfte NSOs arbeid med å bistå, støtte og løfte medlemsorganisasjonene. I særlig grad de minste og yngste studentdemokratiene. NSO kan ikke kun være en lobbyorganisasjon som møter politikere og medier og krever ting på studentenes vegne. Vi kan ha så mange kontakter og formulere oss så flott vi bare vil, men politikk handler om prioriteringer og uten tyngde bak kravene våre kommer vil til kort. En sterk lokal studentbevegelse er derfor avgjørende for vårt utøvende arbeid.

Jeg har siden i høst sittet som leder i Velferdstinget Vest og fått tatt del i flere spennende politiske prosesser. Akkurat nå arbeides det med å lage en ny studentmelding i Bergen og i januar vedtok bystyret en revidert handlingsplan for studentboliger i Bergen. Samtidig har vi jobbet med å utarbeide en strategi utenfor Bergens grenser og få aktivisert studentene i samskipnadens region nord og sør også opp mot Velferdstinget. Det har vært et lærerikt går med både tap, seire, framskritt og tilbakeskritt. Jeg har lært at ting tar tid og at noe av det viktigste man som leder gjør er å sørge for at de ideer og strategier du utarbeider blir forankret og dokumentert på en måte som sikrer at arbeidet videreføres også etter at man er ferdig.

Jeg vil være en klar og tydelig leder for NSO og vil stå på for å sette studentenes hverdag inn i en større dagsorden. Lykke til med valget!