Du er her: Student.no > Statsbudsjettet 2022 > NSOs krav til statsbudsjettet 2022

NSOs krav til statsbudsjettet 2022

NSOs statsbudsjettprioriteringer for 2022:

  • Studiestøtten økes og knyttes til 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden.
  • Det skal gis tilskudd til bygging og oppgradering for å nå et mål om 20 prosent dekningsgrad.
  • Studenter skal inkluderes i dagpengeordningen.
  • Minst 40 prosent av studielånet skal konverteres til stipend ved oppnådde studiepoeng.

#studentkravet 2022

NSOs krav er at studiestøtten skal økes og knyttes til 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden (G).

Det er Stortinget som bestemmer hvor mye studiestøtte studenter skal ha anledning til å motta gjennom statens lånekasse for utdanning. Vi mener at studiestøtten skal knyttes til grunnbeløpet i folketrygden slik at den justeres årlig i tråd med grunnbeløpet. I dag må studentene kjempe hvert år for at studiestøtten skal holde tritt med den generelle prisstigningen i samfunnet. Det vi har opplevd er nettopp at manglende justeringer over tid har medført et større etterslep som nå må tas igjen.

Stortinget vedtok i 2013 at studiestøtten skal økes i både lengde og omgang, og i 2020 fullførte regjeringen opptrappingsplanen til 11 måneders studiestøtte. Dette fører til at studentene nå får studiestøtte i alle månedene vi studerer, noe som helt klart har bidratt til å bedre studentøkonomien. Likevel er det langt igjen til nivået studiestøtten bør ligge på for at studentene skal kunne prioritere å studere, fremfor deltidsjobben. Med dagens studiestøtte må studenter jobbe mye ved siden av studiene for å få økonomien til å strekke til, noe som går utover studenters faglige prestasjoner i studiene. I dag er det to grupper studenter som er svært ulikt stilt; de som kan få økonomisk støtte hjemmefra til å hjelpe dem i en krevende økonomisk hverdag, og de som ikke kan det. Dette resulterer i at det dessverre ikke er alle som har den samme muligheten til å ta høyere utdanning i Norge. Derfor krever NSO at studiestøtten skal økes og knyttes til 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden.

NSOs krav er at det skal gis tilskudd til bygging og rehabilitering for å nå et mål om 20 prosent dekningsgrad.

Bolig er en av de største utgiftspostene for studentene, og bygging av rimelige boliger som er tilpasset studenter er et viktig utdanningspolitisk virkemiddel for å sikre lik rett til høyere utdanning. NSOs overordnede mål er at minst 1 av 5 studenter skal kunne bo i en studentbolig. Skal vi oppnå en nasjonal dekningsgrad på 20 prosent studentboliger er vi avhengige av å bygge nye, samtidig som vi ivaretar den boligporteføljen som allerede eksisterer. I 2021 mangler vi 14 342 studentboliger for å nå dette målet. Regjeringen har hatt en historisk god satsning på studentboliger, men på grunn av er økende antall studenter har den nasjonale dekningsgraden nærmest stått på stedet hvil, som i 2021 var 14.75 prosent.

Dagens lovverk åpner ikke opp for at staten skal kunne gi tilskudd til oppgradering av studentboliger, tidligere kalt rehabilitering. Konsekvensen av dette er at studentsamskipnadene må ta hele regningen for oppgradering av gamle boliger, noe som medfører en betydelig økt husleie for studentene. Studentboliger skal ikke bare være billige, de skal også være trygge og ha en god kvalitet, noe som gjør at oppgradering av gamle boliger er nødvendig. NSO mener det er viktig staten satser videre på bygging av nye studentboliger, samtidig som at dagens regelverk endres slik at det kan gis tilskudd til oppgradering av studentboliger, for å sikre trygge og rimelige studentboliger for studentene.

NSOs krav er at studenter skal inkluderes i dagpengeordningen.

Corona-pandemien har gjort det tydelig at studenter mangler et sikkerhetsnett dersom vi mister deltidsjobben vi er avhengige av. Slik regelverket er i dag vil to arbeidstakere som jobber like mye oppleve at de har ulike rettigheter. Den som jobber og studerer vil ikke ha rett på dagpenger, uavhengig av hvor mye man betaler i skatt, mens den som jobber har rett på dagpenger.

Problemstillingen rundt dagens regelverk har blitt løftet opp under pandemien, fordi studentene ikke har hatt andre jobber å gå til. Med dagens studiestøtte er studenter avhengige av en deltidsjobb for å få økonomien til å gå rundt. En av barrierene for å tilby dagpenger til studenter er regelverket rundt og pliktene som påfaller en mottaker av dagpenger. Studenter må inkluderes i dagpengeordningen på en tilpasset måte, slik at man for eksempel ikke må flytte hvis man får tilbud om jobb. NSO mener derfor at studenter skal inkluderes i dagpengeordningen og at dette hullet i velferdsstaten Norge tettes.

NSOs krav er at minst 40 prosent av studielånet skal konverteres til stipend ved oppnådde studiepoeng.

I 2019 ble det gjort en endring i konverteringsordningen fra studielån til stipend som gjør at kun 25 prosent av studielånet blir omgjort til stipend ved studiepoengproduksjon og de resterende 15 prosentene ved avlagt grad. Dagens konverteringsordning gjør at studenter som bytter studie, tar årsstudium, er under etter- og videreutdanning, eller som av ulike årsaker faller fra studieløpet, sitter igjen med mer gjeld. Ikke bare straffer konverteringsordenen slik den er i dag studenter som faller fra eller endrer studieretning, den er også et disinsentiv for å ta etter- og videreutdanning og kan være til hinder for livslang læring. NSO mener det skal være en todelt støtteordning, der minst 40 prosent av studielånet omgjøres til stipend etter hvert som studenter avlegger studiepoeng.

mener der skal være en todelt støtteordning der minst 40 prosent av studielånet omgjøres til stipend etter hvert som studenter avlegger studiepoeng.