Du er her: Student.no > Statsbudsjettet 2020 > Statsbudsjett 2020: Studiestøtte

Statsbudsjett 2020: Studiestøtte

Driftsutgifter

Departement KD
Tema: Studiestøtte
Programkategori: 07.80
Kapittel: 2410 – Statens lånekasse for utdanning
Post: 01 – Driftsutgifter

2020 Beløp 414 877 000 Nominell
endring i %
Reell
endring i %
2019 Beløp 412 941 000
+ / - +1 936 000 0,47 -1,79

Forklaring:

Denne posten gjelder driften av Statens lånekasse for utdanning. I teksten skriver regjeringen at de har lagt inn en økning på 15 millioner for å dekke lånekassens flyttekostnader. Videre reduseres bevilgningen med 729 000 på grunn av effektivisering av kontorleieavtaler i statlige virksomheter. I tillegg foreslås det å øke bevilgningen på 6,1 millioner for å dekke utgiftene til IKT-utviklingskostnader som er nødvendige for å gjennomføre tiltakene som kommer i utdanningsstøtteordningen. Til slutt foreslås det å redusere bevilgningen med 5,5 millioner som følge av at Lånekassen har fullført IKT-utviklingsarbeidet knyttet til omleggingen av konverteringsordningen for studieåret 2019-2020.

I revidert nasjonalbudsjett ble det gitt 20 millioner for å bistå Lånekassen i utgiftene knytte til flyttekostnader.

(Tallet NSO opererer med for vedtatt 2019 inkludererer endringer RNB 2019)

Kommentar:

NSO mener det er positivt at regjeringen bevilger midler for at Lånekassen skal kunne gjennomføre tiltakene som er kommet på utdanningsstøtteordningen. Selv om vi ser en reell endring på -1,79 prosent kommer det fra at NSO har inkludert enganssummen fra RNB til flyttekostnader som en del av vedtaket fra 2019.

Diverse poster angående utdanningsstipend og økt lån og gjeld

Departement KD
Tema: Studiestøtte
Programkategori: 07.80
Kapittel: 2410 – Statens lånekasse for utdanning
Post: 50, 70, 71, 90 – Diverse poster angående utdanningsstipend og økt lån og gjeld
2020 Beløp 39 958 001 000 Nominell
endring i %
Reell
endring i %
2019 Beløp 42 350 020 000
+ / - 2 392 019 000 5,99 3,60

Forklaring:

Bevilgningen til post 50 dekker avsetning til Konverteringsfondet som Lånekassen trekker midler fra etter hvert som lån blir gjort om til stipend. Det er foreslått en bevilgning på 7 238 318 000 kroner, dette er en nedgang i reell endring på -0,83 prosent. Ut i fra foreslått budsjett er det et behov for å sette av 9,7 mrd. Kroner i omgjøringslån i 2020. Det er likevel kun lagt til 76,1 prosent av den summen. Årsakene til at det ikke forventes at alt skal gjøres om er at utdanningsstipendet blir behovsprøvd mot inntekt og formue, noen studenter vil ikke få bestått eksamen og til sist at noen studenter vil ikke ta studier som kan inkluderes i en grad.

Bevilgningen til post 70 for høyere utdanning gjelder stipend til søkere med nedsatt funksjonsevne eller funksjonshemming, flyktningstipend, foreldrestipend, sykestipend og forsørgerstipend. Det er foreslått en bevilgning på 3 552 532 000 kroner, dette er en økning i reell endring på 1,57 prosent.

Bevilgningen til post 71 gjelde ulike stipend til dekning av reiseutgifter og skolepenger i innland og utland. Det gjelder også stipend til språkkurs og et rekrutteringsstipend til studenter som tar visse mastergradsutdanninger i Frankrike eller Tyskland. Det er foreslått en bevilgning på 725 460 000 kroner, dette er en nedgang i reell endring på -0,51 prosent.

Bevilgningen til post 90 dekker samlet nye utlån fra Lånekassen i 2020 og beregner renter i løpet av året som ikke er betalte ved utgangen av året. Det er foreslått en bevilgning på 30 728 717 000 kroner, dette er en økning i reell endring på 5,07 prosent.

Forslag til endringer av utdanningsstøtten som har påvirkning på studenter:
Prisvekst
Alle støttesatsene blir økt i tråd med ventet prisvekst, som vil si 1,9 prosent.

Elleve måneder med studiestøtte
Regjeringen foreslår 152 millioner for å fullføre studiestøtten i juni. I studieåret 2020-2021 vil da studiestøtten være over 11 måneder.

Tilleggslån til personer over 30 år og studenter med barn
Regjeringen foreslår å tilby et tilleggslån til studenter som har fylt 30 år og tar høyere utdanning, fagskoleutdanning eller videregående opplæring. De som tar høyere utdanning eller fagskoleutdanning vil etter forslaget kunne låne inntil 100 000 kroner per undervisningsår, i tillegg til basisstøtten. Det vil ikke være mulig å ta opp mer enn 200 000 kroner i samlet tilleggslån.
Dette forslaget skal også gjelde for alle studenter og elever over 18 år som forsørger barn under 16 år. Hvis studenten med barn er under 30 år vil vedkommende kunne ta opp 50 000 kroner i tilleggslån per undervisningsår.

Rett til støtte uavhengig av studiebelastning
I dag er det krav om at en må ta utdanning med minst 50 prosent studiebelastning for å kunne få støtte fra Lånekassen. Regjeringen foreslår å avvikle dette kravet, slik at alle som tar deltidsutdanning vil kunne få støtte. Støtten skal da samsvare med studiebelastningsprosenten. For eksempel vil en student som tar utdanning med 30 prosent studiebelastning får 30 prosent av det støttebeløpet heltidsstudenter får.

Deltidsstudenter skal få støtte beregnet i samsvar med faktisk studiebelastning
Gjeldende system for beregning av støtte til deltidsutdanning innebærer en trinnvis studiebelastning på 50 prosent, 67 prosent, 75 prosent og 100 prosent. Hvis du tar en utdanning med en studiebelastning mellom 50 og 66 prosent kan du kun få 50 prosent av støttebeløpet som en heltidsstudent får. Regjeringen foreslår å avvikle dette trinnbaserte systemet for beregning av støtte til deltidsutdanning, og isteden konsekvent tildele støtte i samsvar med den faktiske studiebelastningen. Hvis du da studerer med 60 prosent studiebelastning vil du få 60 prosent studiestøtte.

Høyere aldersgrenser for når lån kan bli reduserte, og tilbakebetaling av utdanningslån
Regjeringen foreslår å endre aldersgrensen på hvor gammel du kan være for å ta utdanning med støtte fra Lånekassen fra 45 år til 50 år. Samtidig foreslår de å heve aldersgrensen for når lånet skal være tilbakebetalt fra 65 år til 70 år.

Foreldrestipend til personer i overgangsfasen mellom fullført utdanning og yrkesaktivitet.
Studenter som får barn mens de tar utdanning kan få hele støtten for en periode på inntil 49 uker omgjort til foreldrestipend. De som har avsluttet utdanningen sin og dermed ikke lenger er inne i et studieløp kan etter gjeldende regelverk ikke få foreldrestipend. Disse personene vil i de første månedene etter at utdanningen er avsluttet i mange tilfeller heller ikke ha tjent opp rett til foreldrepenger fra NAV. Regjeringen foreslår derfor å innføre rett til foreldrestipend for personer som får barn opptil syv måneder etter at de har fullført en grad i høyere utdanning. Forslaget innebærer også at personer som får barn mindre enn 46 uker før de fullfører en grad, vil få full foreldrestipendperiode.

Avvikling av motregning som hovedregel ved krav om tilbakebetaling av støtte uten grunn
Etter dagens regelverk må en student som har fått utbetalt mer støtte enn vedkommende har rett til vil Lånekassen i utgangspunktet kreve at beløpet over hva studenten hadde rett til skal bli betalt tilbake med en gang. Hvis beløpet ikke blir betalt tilbake vil Lånekassen etter dagens regelverk gjøre trekk i fremtidig støttetildeling til vedkommende.
Regjeringen foreslår å endre dette slik at hovedregel skal være at ugrunnet støtte blir lagt til gjelden til støttemottakeren, uten krav om tilbakebetaling før ordinær betalingsplan blir sendt ut.

Endre tidspunkt for rentebelastning av utdanningslån
Utdanningslån er rentefrie så lenge lånetakeren er under utdanning og får støtte fra Lånekassen. Etter gjeldende regelverk blir lånet rentebærende fra første månedsskifte etter at lånetakeren ikke lenger får støtte. Det innebærer ifølge regjeringen at studenter flest har en rentefri periode på 15 dager etter at de er ferdige med utdanningen. Regjeringen foreslår at lån blir satt som rentebærende fra første dag etter at lånetakeren ikke lenger får støtte.

Kommentar:

NSO er både positive og negative til forslagene til endring av støtteordningene til Lånekassen. Nedenfor følger NSOs kommentar til hvert enkelt forslag.

Forslag til endringer av utdanningsstøtten:
Prisvekst
NSO er fornøyde med at regjeringen fortsetter å justere studiestøtten med forventet prisvekst. Samtidig mener vi at det dessverre ikke er nok for å løfte studiestøtten til et akseptabelt nivå som gjør at heltidsstudenten realiseres.

Elleve måneder med studiestøtte
NSO er veldig fornøyde med at regjeringen holder løftet sitt i Granavold-plattformen og finansierer den siste uken i 11 måneders studiestøtte. Det er en veldig viktig seier for studentbevegelsen at vi nå får 11 måneder studiestøtte. Neste steg vil nå være at beløpet studentene får årlig økes til omtrent 150 000 kr, som tilsvarer 1,5 G, slik at studentene virkelig kan være tilstede i det faglige fellesskapet istedenfor på deltidsjobben.

Tilleggslån til personer over 30 år og studenter med barn
Dette forslaget har kommet som en del av Markussen-utvalget(NOU 2019:12) sine tiltak for å bedre etter- og videreutdanning. NSO har svart på dette forslaget i vårt høringssvar.

I utgangspunktet er vi enig i at basisstøtten ikke høy nok for å dekke livsoppholdskostnader til studenter og har derfor forståelse for at denne situasjonen er den samme for studenter som tar etter- og videreutdanning. Det er likevel ikke slik at ekstrautgifter forekommer fordi man fyller 30 år. Etter- og videreutdanning skjer i ulike former, for ulike mennesker i ulike aldre. Eksempelvis finnes det tilfeller der en person i slutten av 20 årene, med et fagbrev fra videregående, ønsker å ta etter- eller videreutdanning ved fagskole eller i høyere utdanning. Vedkommende bør også ha muligheten til å velge om hen ønsker et tilleggslån. Ved å kun ha aldersgrense som kriterium for dette tilleggslånet er det heller ingenting som skiller en ordinær student og etter- og videreutdanningsstudent. Dette gjør at ordinære studenter som har fylt 30 vil kunne ha større økonomiske forutsetninger til å studere enn sine yngre medstudenter. NSO skulle heller ønsket at det var målrettede kriterier for et slikt tilleggslån.

Angående studenter med barn, vet vi at dette er en gruppe som har større økonomiske utfordringer. NSO mener at studenter med barn skal kunne motta studiestøtte på 2,5G (249 645 kroner) over 12 måneder. På grunn av regjeringens store interesse for at studenter skal føde flere barn hadde NSO forventet en større opprydning og satsing på studenter med barn enn å tilby et lån på 50 000 i året.

Rett til støtte uavhengig av studiebelastning
NSO er positive til forslaget om å fjerne den nedre grensen om studiebelastning for å kunne motta støtte fra Lånekassen.

Deltidsstudenter skal få støtte beregnet i samsvar med faktisk studiebelastning
NSO er positive til forslaget om å gi støtte som samsvarer med den faktiske studiebelastningen og da fjerne det trinnvise systemet.

Høyere aldersgrenser for når lån kan bli reduserte, og tilbakebetaling av utdanningslån
NSO er positive til forslaget om å endre aldersgrensen og både muligheten til å få støtte fra Lånekassen og når utdanningslånet må være tilbakebetalt.

Foreldrestipend til personer i overgangsfasen mellom fullført utdanning og yrkesaktivitet.
NSO er fornøyde med regjeringens forslag om at studenter som får barn i overgangsfasen mellom utdanning og yrkesaktivitet får foreldrestipend. I de tilfellene der en student får barn like før eller like etter endt utdanning faller vedkommende mellom to stoler, hos Lånekassen og hos NAV. De fleste studenter har ikke opparbeidet seg rettigheter i folketrygden som gjør at vedkommende kan motta foreldrepenger. Dette vil gjøre overgangen bedre for de som får barn på dette tidspunktet.

Avvikling av motregning som hovedregel ved krav om tilbakebetaling av støtte uten grunn
NSO er fornøyde med regjeringens forslag om at ubegrunnet støtte går inn som en del av studentens gjeld istedenfor at det skal betales tilbake umiddelbart eller som fratrekk i månedlig støtte. Har vedkommende fått ubegrunnet støtte så slipper studenten å betale tilbake dette mens hun eller han står i en økonomisk utfordrende posisjon.

Endre tidspunkt for rentebelastning av utdanningslån
NSO mener rentene ikke bør påløpe før studenten faktisk er ferdig med sin utdanning. Rentebelastningen blir i dag knyttet til utbetaling av støtten, og ikke i forbindelse med faktisk fullført studium. Utfordringer med å finne sensorer og forsinket sensur, vil kunne føre til at studentene må gå lenge over oppsatt tid for å gjennomføre forsvaring/munlig av sin bachelor/masteroppgave. Studentene risikerer derfor måtte gå lenge over utbetaling av støtten før de faktisk fullfører sin utdanning. Da det i dag ikke finnes et system for å følge opp at studentene faktisk får fullført sin utdanning til planlagt tid, mener vi at denne økonomiske risikoen skal falle på studentene. Vi mener derfor at studielånet først skal være rentebærende etter dato for gjennomført sensur.