Du er her: Student.no > Statsbudsjettet 2020 > Fakta om statsbudsjettet 2020

Fakta om statsbudsjettet 2020

Det er regjeringen som utarbeider forslag til statsbudsjettet, men det er Stortinget som vedtar det. Hver høst, rett etter at Stortinget har åpnet etter sommeren, legger regjeringen frem nasjonalbudsjettet og et forslag til Stortinget om statsbudsjettet for neste år.

Flere deler

Nasjonalbudsjettet (kalt stortingsmelding nr. 1) er regjeringens statusrapport for Norges økonomi og hvordan regjeringen forventer at landets økonomi vil utvikle seg i løpet av det neste budsjettåret.

Statsbudsjettet består av flere deler: Stortingsproposisjon nr. 1 (kalt “gul bok”) inneholder en samlet framstilling av regjeringens forslag til budsjettvedtak. Her blir det samlede statsbudsjettet fordelt på kapitler og poster, etter departement. Den detaljerte beskrivelsen av budsjettforslaget kommer i de såkalte «fagproposisjonene» for hvert departement. For å lese om budsjettforslagets innvirkning på studenter og høyere utdanning kan man altså gå rett til Kunnskapsdepartementet sin fagproposisjon.

Utarbeidelsen av budsjettforslaget

Regjeringens arbeid med budsjettet starter omtrent et år før budsjettet legges frem for Stortinget. Alle departementene legger frem saker som kan få betydning for statsbudsjettet eller for norsk økonomi til Finansdepartementet. Det er de som samordner budsjettarbeidet i regjeringen. For å bli enige om hvordan budsjettet skal se ut samles regjeringen til budsjettkonferanser.

Budsjettkonferanser

Den første budsjettkonferansen avholdes i mars, og for denne regjeringen så møtes de på Hurdalssjøen. Allerede her avgjøres det meste. Statsrådene bestemmer de totale rammene for hele budsjettet, og deretter rammene for hvert enkelt departement. Det er i hovedsak inntektene i form av skatter og avgifter som bestemmer hvor mye man kan bruke hvert år, men i tillegg har Norge enorme oljeinntekter vi kan bruke av. Det er handlingsregelen som bestemmer hvor mye av disse inntektene som skal brukes hvert år. Budsjettprosessen starter med en “kutterunde” hvor alle statsrådene må levere forslag til poster man kan kutte eller redusere. I tillegg skal statsrådene legge fram satsningsforslag; forslag til nye poster eller økninger av gamle. Etter denne første budsjettkonferansen er rammene fastsatt, med unntak for eventuelle avsetninger til politiske profileringer. Fagdepartementene kan som hovedregel ikke fremme nye forslag som går utover den vedtatte rammen.

Den siste budsjettkonferansen avholdes i august. Her justeres budsjettet etter hvordan økonomien har utviklet seg gjennom året, når man tydeligere ser hvor stort handlingsrommet blir. Her bestemmes også den endelige størrelsen på profilpottene som er regjeringens politiske profileringer.

I mellomtiden har også regjeringen revidert budsjettet for inneværende år i en lignende konferanse.

Finansdepartementet (Foto: © 2005, 2006, 2007 by Bjørn Erik Pedersen)
Finansdepartementet (Foto: © 2005, 2006, 2007 by Bjørn Erik Pedersen)