Du er her: Student.no > Statsbudsjettet 2019 > NSOs krav til statsbudsjettet 2019

NSOs krav til statsbudsjettet 2019

NSOs krav til statsbudsjettet for 2019 er:

  • Studiestøtten skal økes og knyttes til 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden (G) og fordeles over 11 måneder, med dagens konverteringsordning, hvor studielånet omgjøres til stipend etter hvert som studenten avlegger studiepoeng.
  • Kostnadsrammen skal heves og tilskuddet økes til 50% av kostnadsrammen. Det skal gis tilskudd til bygging av 3000 studentboliger med mål om 20% nasjonal dekningsgrad.

Studiestøtte

De siste årene har det blitt trappet opp mot 11 måneder studiestøtte med én uke ekstra i året. Opptrappingsplanen legger opp til at studenter vil få støtte fra Lånekassen i 11 månder for undervisningsåret 2019-2020. Dette er vedtatt av Stortinget og NSO legger til grunn at regjeringen vil fullføre opptrappingsplanen. Dette er en viktig utvidelse av støtteperioden fordi studenter også må betale husleie og andre faste utgifter i juni. Dersom en ikke får støtte for denne måneden vil en måtte jobbe ekstra i mai for å dekke dette. Det passer dårlig med eksamen.

Selv om støtteperioden utvides er det fortsatt behov for å heve det totale støttebeløpet. Undersøkelser viser stadig at studentene jobber mye ved siden av, mange har økonomiske utfordringer og arbeidet utenfor studiene går ut over resultatene i utdanningen.
3 av 10 studenter sier at stram økonomi gir dem dårligere karakter.
2 av 10 studenter har brukt kredittkort for å dekke basisutgifter.
1 av 5 studenter jobber, i følge SSB, «for mye».

NSO mener at det er på tide at studentene får en studiestøtte som gjøre det mulig for alle å studere på heltid. Vi er også bekymret for at den lave studiestøtten går ut over mulighetene til å prestere best mulig og at det skapes forskjeller mellom de som kan få hjelp hjemmefra og de som ikke kan få hjelp.

NSO krever at studiestøtten heves til 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden (G) og knyttes til utviklingen av G, slik at også studiestøtten følger den generelle velstandsutviklingen i samfunnet. Slik det er i dag er en prisgitt politisk vilje for at studiestøtten i det hele tatt skal justeres etter prisvekst.

Konverteringsordning

Pengene en får fra Lånekassen gis i utgangspunktet som lån, men inntil 40 % av beløpet kan bli omgjort til stipend dersom studentene ikke bor sammen med foreldrene, ikke har for høy inntekt eller formue og består den utdanningen som er planlagt. Dette er en modell NSO støtter, men mener at omgjøringen skal økes til 60 %.

I statsbudsjettet for 2018 la regjeringen frem følgende:

«Regjeringa ønsker å stimulere til at studentane gjennomfører utdanninga i større grad, og tar sikte på ei endring i utforminga av konverteringsordninga, jf. Meld. St. 16 (2016–2017) Kultur for kvalitet i høyere utdanning. Endringa skal gi studentane insentiv til å gjennomføre heile gradar, og skal ta til å gjelde frå undervisningsåret 2019–20. Regjeringa kjem tilbake til Stortinget med forslag til den konkrete innretninga av omlegginga av konverteringsordninga.»

I kvalitetsmeldingen stod følgende:

«Utdanningsstøtteordningen er utformet for å stimulere til gjennomføring, ved at lån omgjøres til utdanningsstipend etter hvert som utdanningen gjennomføres, og studenten avlegger studiepoeng. Regjeringen vil vurdere om konverteringsordningen kan innrettes på en måte som fremmer gjennomstrømning i større grad enn i dag, for eksempel gjennom insentiver til å fullføre hele bachelor- og/eller mastergrader, tilsvarende endringene utdanningsinstitusjonene har fått gjennom finansieringssystemet, jf. kapittel 6.»

Vi vet ennå ikke hvordan regjeringen velger å innrette en eventuell endring i konverteringsordningen, men har flere bekymringer. Dersom gradskonvertering knyttes til gjennomføringstid, vil vi få det som kalles «turbostipend» hvor en belønner de studentene som lykkes fra før. NSO mener det er feil vei å gå, spesielt når vi ser at studenter i økende grad opplever press og helseplager i studietiden. Studentene oppgir gang på gang at de er misfornøyd med tilbakemeldinger og faglig veiledning i studiene. NSO mener at investeringer i gjennomføring må skje i studietiden, med bedre kvalitet i undervisningen, fremfor individuelle økonomiske insentiver hos studenten. Dette er ikke etterspurt, det som derimot er et problem er studentenes økonomiske situasjon under studiene, som beskrevet over. NSO er derfor svært skeptiske til ordninger som ikke tar tak i de reelle utfordringene med dårlig gjennomføring som studiemiljø, veiledning og oppfølging, helse og trivsel og dårlig økonomi. Studentene ønsker å gjøre det bra i studietiden og forslag om denne typen insentiver bidrar til å mistenkeliggjøre studentenes innsats, snarere enn å skape gode, utfordrende og trygge utdanninger.

Studentboliger

I fjor høst måtte dessverre studentsamskipnadene gi beskjed om at det ikke lenger var mulig å opprettholde den nødvendige byggetakten innenfor dagens betingelser. Studentboliger bygges etter et statlig tilskudd som gis dersom boligene kan bygges innenfor en fastsatt kostnadsramme. Kostnadsrammen og tilskuddet har i lang tid stått uendret. Regjeringen varslet i statsbudsjetten en gjennomgang av disse. Stortinget ba regjeringen komme tilbake i revidert nasjonalbudsjett med en vurdering. Her ble kostandsrammen økt fra 800 000/700 000 til 900 000/850 000 og tilskuddet til 340 000/290 000. NSO mener det er nødvendig at ramme og tilskudd øker og mener at tilskuddet burde settes til 50 % av kostnadsrammen slik at studentene og staten bidrar med samme sum i spleiselaget.

Det er blitt satt ned en arbeidsgruppe som skal se på støtteordningene for bygging av studentboliger. Det er bra og nødvendig. Denne gruppen skal imidlertid ikke fremlegge sitt arbeid før etter at statsbudsjettet er lagt frem så regjeringen kan ikke ta deres vurderinger med i sitt forslag. NSO legger til grunn at de økte satsene fra 2018 videreføres og at det tas høyde for at gruppen anbefaler ytterligere økninger.

Det er bred politisk enighet om at det er behov for flere studentboliger. Bokostandene utgjør rundt 42 % av de totale kostnadene til studenter som ikke bor med foreldrene. NSO utgir årlig en studentboligundersøkelse som viser hvor mange studenter som har anledning til å bo i en studentbolig. I 2018 var det 14,56 % av studentene nasjonalt. Det betyr at en mangler 14 362 boliger for å nå målet om en nasjonal dekningsgrad på 20 %.