Universitets- og høgskoleloven sikrer studentene å bli hørt i alle saker som angår dem, men hvor langt strekker tilretteleggingen fra institusjonens sin side, og hvordan står det egentlig til med institusjonsdemokratiet? Les studentdemokratienes tilstandsrapport.

I sammenheng med Norsk studentorganisasjons (NSO) medlemslagsundersøkelse og Universitets- og høyskolerådets (UHR) sitt representantskapsmøte i Alta, i dag, har vi undersøkt utfordringer studentdemokratiene står overfor i 2018. Funnene kan du lese i den hele rapporten her.

Noen hovedfunn fra NSOs Medlemslagsundersøkelse 2018

• 82 % av studentdemokratiene føler seg godt hørt av institsjonsledelsen. 13 % mener de i noen grad blir lyttet til. 4,3 % vet ikke.
• Halvparten av respondentene har muligheten til å delta i ledergruppen, mens 60 % deltar på dekan- og rektormøtet.
• 1 av 4 studentdemokrati har ikke ansatt organisasjonskonsulent, noe som lovens forarbeider påpeker er et minimumskrav.
• Det er svært store variasjoner mellom studentdemokratiene med best finansiering og tilrettelegging, og dem med minst.

 

Tilstandsrapport for studentdemokratiene 2018

-Studentdemokratiene skal fronte studentenes stemme i alle saker som angår oss ved universitetene og høgskolene. De er en helt essensiell og naturlig del av institusjonens virke. Det er bra å se mange gjør gjør det godt, men samtidig er det en bismak her – forskjellene er store, og noen studentorganer har alt for lite ressurser til å kunne gjøre den viktige jobben, som er lovpålagt, godt nok, sier Anne Helene Bakke, nestleder i Norsk studentorganisasjon.

Universitets- og høgskoleloven (UH-loven), som regulerer studenters demokratiske rettigheter ved landets høyere utdannelses-institusjoner, er varslet revidert.

-Nå håper vi ledelsen norske universiteter og høgskoler følger opp tiltakene vi anbefaler. Spør ditt studentdemokrati: hva trenger dere? Begynn der, og skap en kultur for samarbeid. Til revideringen av UH-loven, håper vi at det presiseres tydeligere hvem som skal kunne tolke begrepet «tilstrekkelig tilrettelegging» i loven, avslutter Bakke.