Du er her: Student.no > Skolepenger – Nei takk!

19.01.2018

Skolepenger – Nei takk!

Fra venstre: Martin Uleberg, Ola Magnussen Rydje, Tord Hustveit, Iselin Nybø, Emil André Erstad, Axel Hvistendahl Nerdrum, Marit Dahl Hjort
Fra venstre: Martin Uleberg, Ola Magnussen Rydje, Tord Hustveit, Iselin Nybø, Emil André Erstad, Axel Hvistendahl Nerdrum, Marit Dahl Hjort

Det har blitt skrevet i Minerva om fordelene og fortreffeligheten til det engelske utdanningssystemet og finansieringen av dette, basert på en nylig publisert artikkel. NSO mener at det engelske finansieringssystemet har store svaktheter, både for studentene og staten, og at det brukes feil definisjoner på kvalitet i artikkelen.

Vi er uenig med definisjonen artikkelen bruker om kvalitet. Her defineres kvalitet som finansiering per student ved institusjonene. Det er ikke slik NSO definerer kvalitet eller slik det er definert i kvalitetsmeldingen (kapittel 1.3) som kom i 2017. Høyere finansiering kan være et gode, men et tall på penger per student sier lite om hvordan pengene brukes. Økt finansiering kan like gjerne brukes på internt byråkrati, ekstern markedsføring eller annet utenfor undervisningen, og fremdeles telle som økt kvalitet etter definisjonen som brukes.

Finansieringssystemet er slik at universitetene får betalt per student av staten, som legger ut for skolepengene. Studentene betaler dette tilbake dersom man tjener over £ 21 000. Det er noen åpenbare problemer med dette systemet, som også pekes ut i artikkelen. Universitetene har insentiver til å produsere mest mulig studenter billigst mulig og studentene betaler det samme uansett hvilken kvalitet de får tilbake. Men det kanskje største problemet er den lave tilbakebetalingsraten. Ifølge The Guardian ender tre av fire studenter opp med å ikke betale tilbake hele lånet. Denne kostanden bæres til slutt av staten, man har med andre ord bare utsatt når staten får kostanden.

Skolepenger i England en flat sats man betaler ved alle institusjoner og alle studier. Det er altså like dyrt å bli økonom ved Oxford som å bli sykepleier ved universitetet i Liverpool. Studenten sitter igjen med det samme lånet uansett hva en har utdannet seg til, og uavhengig av hva utdanningen din faktisk kostet. For selv om utdanning er dyrt i England så reflekterer ikke dette den faktiske kostnaden på studiet. Flere betaler for mye, tall fra BBC viser at antall kontakttimer varierer enormt fra medisin og ingeniørstudier til humaniorastudier. Dette selv om studentene betaler det samme. Universitetene går da i overskudd på sine «billige studier og kan bruke dette som tiltak for å hente inn penger.

Det skal nevnes at den engelske ordninger kan ha ført til flere studenter med lav sosioøkonomisk bakgrunn har kommet seg inn i høyere utdanning. Men dette kan tilskrives at det har blitt enklere både å få lån og behovsprøvd stipend. Låneordningene har blitt enklere og ingen trenger å betale forskudd til institusjonene. Derfor er det ikke unaturlig at flere prøver seg på høyere utdanning. Men baksiden er at mange dropper ut. Tall fra Englands elite-universiteter, Russel Group, sier at studenter fra lavere sosioøkonomisk bakgrunn dropper ut av studiene i betydelig større grad en snittet, og at «rike» studenter har lavest frafall. Selv om de har økt antall stipender.

For studentene fører en slik ordning til at det er vanskelig å forholde seg til kostnadene. Utdanningen har en fast pris, og du er usikker på om du vil klare å betale tilbake lånet. For institusjonene blir resultatet at de kan investere store summer i sine prestisjestudier finansiert av studentene. Resultatet for staten er at den ikke klarer å styre sektoren.

For å adressere det som virker å være den grunnleggende påstanden, «skolepenger gir høyere kvalitet», er det lite som tyder på det. Artikkelen påpeker også feilene med systemet der universitetene belønnes for kvantitet over kvalitet. Konklusjonen deres er klar på at det engelske systemet har mangler, men at det er et mulig system der utdanningskvalitet holder seg relativt høy. Det er derimot ingen påstand om at dette er det eneste, eller det beste, systemet. Det er også relevant å ta hensyn til «brukerne» av et slikt system. Den britiske studentunionen har lenge vært meget skeptiske til ordningen og krever at utdanning blir gratis igjen. Norsk studentorganisasjon er helt enige med vår søsterorganisasjon i Storbritannia om at skolepenger ikke er veien å gå.

Del dette