Hans Marius Martinsen har vært aktiv studentpolitiker i tre år, og bidro til å sette Ålesund på det studentpolitiske kartet da han i samarbeid med NSO inviterte alle landets studentledere til HiAls på ledersamling den 16. og 17. januar. Nå skal han bruke det meste av sin tid på fusjonsprosessen høgskolen står i.

– Det er jo sånn det blir, at det største som skjer selvfølgelig også tar opp mest oppmerksomhet. Det skulle bare mangle. Min viktigste jobb nå er å ivareta studentene i Ålesund sine interesser, sier Martinsen, som er leder for studentparlamentet ved Høgskolen i Ålesund.

Onsdag ble det kjent at HiAls skal fusjonere med NTNU, Høgskolen i Sør-Trøndelag og Høgskolen i Gjøvik. Martinsen ser mange fordeler med fusjonen, men sier også at han ikke håper skolens særpreg blir utvannet.

– HiAls har mange kvaliteter som er verdt å bygge videre på, for eksempel et unikt samarbeid med lokalt næringsliv som gagner studentene både underveis og etter utdanning.

– Vil og kan forandre

Martinsen ble aktiv studentpolitiker i 2012, da han ble valgt som nestleder for studentparlamentet i HiAls. Han husker godt hvorfor han valgte å ta steget inn i studentpolitikken.

– Jeg har hele tiden vært bevisst på forbedringspotensialet på min egen institusjon, og jeg har følt at jeg både vil og kan bidra til å gjøre det bedre. Samtidig mener jeg hele utdanningssektoren er veldig spennende, den legger premisser for samfunnet generelt. 

– Hva er ditt største øyeblikk som studentpolitiker?

– Det må være første skoledag høsten 2014 da jeg skulle holde tale til alle de nye studentene. Det var i alle fall det mest intense øyeblikket.

Martinsen håper flere studenter vil engasjere seg i studentpolitikk.

– Det handler om å ta grep om egen hverdag. Mitt råd til studenter som vil engasjere seg? Start i det små, som for eksempel i egen klasse, oppfordrer han, og legger til at engasjementet også betaler seg i å åpne flere dører både akademisk og sosialt.

– Hva er det beste med studentbevegelsen?

– Det er et sett med fantastisk talentfulle og intelligente folk som utstråler energi og engasjement.

– Og det dårligste?

– Det skjer for mye og er for mye å gjøre… Men det er jo ikke bevegelsens feil som sådan, det er mer en egenskap jobben har. 

Ikke bare studentpolitikk

Mye å gjøre, kombinert med sterkt engasjement for sakene, gjør at Martinsens hverdag i all hovedsak utspiller seg på høgskolen.

– Det er her min sosiale referanseramme er. Jeg jobber her, studerte her, har venner her. Det sagt er jeg selvfølgelig også veldig glad i å trene, og det gjør jeg gjerne ute. Om sommeren liker jeg å gå i fjellet. Dessuten leser jeg mye, både avisartikler og bøker. Det finner jeg alltid tid til. 

– Hva gjør deg glad?

– Det første jeg tenker på er øl! Men først og fremst å være studentpolitiker, selvfølgelig. 

– Og hva gjør deg forbanna?

– Uvitenhet og urettferdighet. Det siste høres kanskje sosialistisk ut, men det trenger det ikke være. 

– Til slutt – hva ville du gjort hvis du var statsminister for én dag?

– Innført heltidsstudenten med studiestøtte på 2G av folketrygden og 80 % stipendandel. Lagt til grunn at jeg var diktator, smiler han.