Du er her: Student.no > Fremtiden skal formes – ikke fryktes

15.01.2019 (oppdatert 16.01.2019)

Fremtiden skal formes – ikke fryktes

Tirsdag denne uken deltok NSOs leder på Kunnskapsdepartementets kontaktkonferanse. Nå er du så heldig å kunne lese hva han sa!

Håkon Randgaard Mikalsen, leder av Norske studentorganisasjon (NSO), sin tale 15. januar 2019 på Kunnskapsdepartementenes kontaktkonferanse 2019.

Jeg har fått høre noen ganger, spesielt fra familie i alderen 60 pluss, at jeg tilhører den mest bortskjemte generasjonen i Norge, og verden, noensinne. Til mitt forsvar må jeg si: Det er selvfølgelig ikke vår feil, men et resultat av en rekke heldige geologiske og økonomiske tilfeldigheter. Og selv om jeg frem til nå har vært ekstremt heldig, er jeg, og mange i min generasjon, også bekymret for fremtiden.

Vi er kommet til et punkt der mye står på spill. På mange måter føles det nå som om vi nærmer oss et stup. Og det store spørsmålet er om den eldre generasjonen har utrustet oss godt nok til å tåle en historisk nedtur. Der statsråden (forsknings- og høyere utdanningsminister, Iselin Nybø) viste til «Oljelandet», kan jeg kanskje vise til NRK sin reportasje «Jakten på klimaendringene» hvor de så på hvordan global oppvarming påvirker Norge, klimaet og oss som lever her. Ikke om 50 år, eller 100 år. Men nå.

Jeg vil begynne med å berømme statsråd Nybø for å sette dette på dagsorden. Og for de kravene som nå skal stilles til institusjonene om utslipp.

Statsråden nevnte at UiB har forpliktet seg til å kutte utslipp med 40 prosent innen 2030, og å være klimanøytrale innen 2050.

Men det er mer til den historien. For under Bærekraftskonferansen i fjor reiste den lokale studenttillitsvalgte, Stian Skarheim, seg opp og utfordret panelet og ledelsen ved Universitetet i Bergen (UiB) på: gjør vi som utdanningsinstitusjoner nok eller er vi avhengig av at politikere og privat sektor drar lasset for oss? Setter vi agendaen og bidrar vi til at samfunnet klarer å takle de utfordringene vi står overfor?

Selv om mye av det vi gjør er bra, henger vi etter på en del ting. Og akademia må ta lederskap i disse sakene. Akademia står ikke på siden av samfunnet. Vi kan ikke sitte stille når vi ser en slik utvikling. Vi må brette opp armene og være pådrivere for den verdenen vi ønsker å se, og dytte samfunnet i en mer bærekraftig retning.

Det hører også til historien fra Bærekraftskonferansen at rektor Dag Rune Olsen responderte raskt på utfordringen, og sa at UiB skal bli klimanøytrale før 2030. Det er en utmerket respons på en utfordring fra en student. Slik vi gjerne vil fortsette å utfordre dere.

Samtidig er det nødvendig at dere fortsetter å utfordre oss, for utdanning er den viktigste jobben dere har.

Dette er ikke bare et spørsmål om å lære kommende generasjoner hvor viktig dette er; vi må sørge for at vi som lever nå og fremtidige generasjoner har de nødvendige verktøyene for å gjøre verden mer bærekraftig. Derfor er det helt essensielt at alle fagmiljøer ser på seg selv og stiller spørsmålet «er innholdet i studiet vi tilbyr relevant ved at det bidrar til å gjøre samfunnet vårt bærekraftig?» Det er en utfordringer jeg sender til alle rektorene i salen om å ta med seg hjem til sine fagmiljøer.

Forskningen som gjøres i dag skal danne grunnlaget for hva vi skal leve av i morgen.  Og danne grunnlaget for en verden vi faktisk kan leve i. Det er forskning som skal skje både ved universiteter, høyskoler, forskningsinstitutter, og i næringslivet. Dette er forskning som i står i sammenheng med entreprenørskap og innovasjon i UH-sektoren og i arbeidslivet. Frem til nå har vi sett at universiteter og høyskoler for å svare til behovet om entreprenørskap har opprettet egne studietilbud i entreprenørskap og innovasjon. Det er vår mening at entreprenørskap og kunnskap om innovasjon er noe som må bakes inn i alle utdanninger slik at dette er noe alle studenter får kunnskap og kompetanse i.

Og en forutsetning for dette er tverrfaglighet. Vi kommer ikke langt med de gode gamle silo-utdanningene der man skuer seg selv litt for mye i navlen. Dersom slik kunnskap og kompetanse er noe man kun skal kunne opparbeide seg ved å studere på noen få spesielle studieprogrammer er vi i NSO bekymret for at denne «generelle» kompetansen som er relevant uavhengig av fagområde, bransje og karriere kun vil være tilgjengelig for noen få. Det må mer entreprenørskap og innovasjon inn i alle studier.

Statsråden presenterte i sitt innlegg noen visjoner for de to kommende stortingsmeldingene om henholdsvis studentmobilitet og samarbeid med arbeidslivet. Norsk studentorganisasjon er veldig glade for at kunnskapsdepartementet har satt i gang arbeidet med disse to meldingene.

Samarbeid mellom høyere utdanning og arbeidslivet er noe vi også er opptatt av, og vi er spent på denne debatten fremover. For NSO er det viktig at arbeidslivet ikke skal inn og styre utformingen av studieprogram. Men et godt samarbeid vil både studenter og arbeidslivet være tjent med. De fleste studenter skal tross alt inn i arbeidslivet etter studiene.

For akademia skal ikke sitte på sin egen tue. Utdanningsinstitusjonene og arbeidslivet må samarbeide. For NSO er det viktig at arbeidslivet ikke skal inn og styre utformingen av studieprogram, men at man også skal huske på hvor studentene tross alt skal ende opp etter studiene sine. Vi skal ikke ha «karriereutdanninger» der studentene utdannes til en jobb som kanskje er borte allerede før avlagt grad, men et godt samarbeid vil gagne både studentene, akademia og arbeidslivet.

Og, som statsråden påpeker, må vi også se sammenhengen med stortingsmeldingen om mobilitet. Når arbeidsgivere i så liten grad vektlegger internasjonal erfaring ved ansettelse viser det at vi har en utfordring. Det er flere som trenger litt kultur for kvalitet. Og der kan vi som sektor bidra. Hvis arbeids- og næringslivet skal etterspørre og verdsette studenters internasjonale kompetanse, har vi mye erfaring.

Statsråden nevner i sin tale at det kan bli aktuelt å begynne å telle kortere utenlandsopphold også som utveksling. Jeg mener at i dette arbeidet må vi passe oss for at man ikke tilpasser virkeligheten politikken, men at politikken må være å tilrettelegge for det som gir god kvalitet. Et kortere utvekslingsopphold mangler noen sentrale elementer som et lengre utvekslingsopphold gir. Vi kan ikke sende studenter på litt lange sydenferier og forvente at de skal tilegne seg internasjonal erfaring som arbeidslivet vil etterspørre.

Og det åpenbare: Skal studenter velge å reise ut, ta praksis, eller få barn for den saks skyld – så må vi ha råd til det.

Med dagens studiestøtte har vi ikke lagt godt nok til rette for det. For å realisere det samfunnet alle vil at vi skal ha må vi faktisk få lov til å bruke tiden vår på å studere.

Takk for oppmerksomheten, jeg har store forhåpninger til dere.

 

Del dette