Du er her: Student.no > Valg 2017 > Partienes valgprogram 2017

Partienes valgprogram 2017

Partienes løfter til studentene

Valgkampen er åpnet!

Her oppsummerer vi partienes valgprogram denne høsten. Kulepunktene omhandler i hovedsak kun studiefinansiering og utdanning. Les programmene i linken for å se utdypende brødtekst og samtlige mål innen utdanning og forskning.

Innholdsfortegnelse (klikk): 

 

Hva legger vi i kvalitet i høyere utdanning?

Norsk studentorganisasjon utfordret 1. august samtlige partier på hva de legger i begrepet kvalitet i høyere utdanning. 

Disse har svart:

  • Senterpartiet startet om internasjonaliseringens rolle – vi må snakke om hva som legitimerer universitetene og høgskolene og hvordan internasjonalisering påvirker regionale behov.

    «Min bekymring er om alle våre institusjoner skal innrette sine studier mot å oppnå «Nobelpris». Jeg er bekymret for om de brede profesjonsfagene da kan bli lidende. Kan jeg overbevises om at det ikke er noen motsetning i dette så er det bra. Innspill jeg har fått så langt har ikke ensidig bekreftet dette.»

  • Fremskrittspartiet: «Norsk nærings- og arbeidsliv er kompetansedrevet. Det krever at vi har utdanningsinstitusjoner som setter kvalitet i høysetet. For et liberalistisk parti som FrP spiller konkurranse en viktig rolle.»
  • Kristelig folkeparti: «For hva er viktigst; å sørge for at det utdannes dyktige sykepleiere og barnehagelærere til alle deler av landet, eller at Norge har verdensledende forskningsmiljøer? Jeg håper ingen vil gi et bastant svar på det spørsmålet.»
  • Høyre: «Kvalitet og læring oppstår i fellesskap. Kunnskap, kvalitet og læring er ikke noe som blir servert og konsumert, men er sammensatt og er noe som skapes sammen av flere aktører. Læring skjer i et fellesskap.»
    • Kristin Vinje skrev også et liknende innlegg hvor de vektlegger at Høyre vil sette studentene først. «Vi vil fordele mer av statstilskuddet til høyere utdanning gjennom konkurranse-arenaer basert på oppnådde resultater.»
    • Torbjørn Røe Isaksen fremhever at de vil prioritere kunnskap de neste fire årene, dersom de blir gjenvalgt. «Neste periode vil vi bygge enda flere studentboliger, innfase 11 måneders studiestøtte, forbedre støtten til norske studenter i utlandet, sikre mer praksis i utdanningen og styrke arbeidet med oppfølging av studentenes psykiske helse, for å nevne noe.»
  • Arbeiderpartiet: «Det må settes inn et krafttak for å nå ambisjonene fra kvalitetsreformen om økt læringsutbytte og bedre tilpasning til arbeidslivet for å nå målet om lavere frafall. Organiseringen av studiene, oppfølgingen av studentene og kompetansen til dem som underviser bør forbedres mange steder. Økt studentinvolvering i forskningsaktivitetene ved institusjonen, tilpassede vurderingsformer og godt organiserte og gjennomtenkte studieprogrammer er også avgjørende.»
  • Sosialistisk venstreparti: «Vi vil fullføre 11-måneders studiestøtte og heve nivået til minimum 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden, innføre en mentorordning for studenter, at alle utdanningsinstitusjonene skal ha et studentombud, og bygge minimum 4000 studentboliger i året. Det er et kvalitetsstempel ved norsk utdanning at vi gjennom god studentvelferd sørger for god rekruttering og stort mangfold i akademia.»
  • Miljøpartiet de Grønne: » Studentene må få rik anledning til å utvikle sine kritiske evner. Derfor må det legges til rette for varierte arbeidsformer med vekt på diskusjoner og møter med forskningen på det fagfeltet studentene siden skal bli en del av. I de fleste studier vil også praksis være en viktig faktor for å øke forståelsen. Morgendagens løsninger er ikke knyttet til enkeltfag, derfor bør alle studier inneholde elementer av tverrfaglighet.»
  • Rødt: «Rødt mener ikke at politikere bør gå inn og detaljstyre utviklingen av studier innen høyere utdanning. Det har de færreste politikere kompetanse til. Utviklingen av studiekvaliteten bør fortrinnsvis skje i samarbeid mellom ansatte og studenter innenfor det aktuelle fagfeltet – det er der kompetansen ligger.»

 

Ikke glem å stemme innen 11. september!
Ikke glem å stemme innen 11. september!

Arbeiderpartiet vil:

  • Etablere flere studieplasser, spesielt innen realfag, IKT og andre strategiske fagområder for norsk arbeids- og samfunnsliv
  • Stimulere til mer praksis og kontakt med arbeidslivet underveis i studiene
  • Legge frem en prioriteringsliste for bygg og infrastruktur og gjøre dette til en del av langtidsplanen for forskning og høyere utdanning
  • Innføre et nasjonalt meritteringssystem for god undervisning som stimulerer og fremdyrker god utdanningskvalitet
  • Gjennomgå finansieringsordningen slik at den i større grad er knyttet til oppgavene de ulike virksomhetene reelt sett har, respektere egenarten ved lærestedene og belønne mangfold i sektoren
  • Sikre et godt psykisk og fysisk helsetilbud for alle studenter, organisert gjennom samskipnadene og vertskommunene
  • Stille større krav til undervisningskvalitet og studieintensitet i høyere utdanning
  • Fullføre opptrappingen til 11 måneders studiestøtte
  • Gjøre universiteter og høgskoler til en mer attraktiv karrierevei ved å ha en aktiv likestillingspolitikk og redusere bruk av midlertidige ansettelser
  • Endre Tjenestemannsloven for å forhindre midlertidighet, i tråd med forslaget som partene i arbeidslivet har utarbeidet
  • Bygge 3000 studentboliger årlig
  • Bidra til mer internasjonalisering i høyere utdanning, gjøre det lettere å få tilpasset utenlandske formalkompetanse til norske krav og jobbe for at alle studenter skal ha tilbud om utenlandsopphold som del av en grad
  • Utvikle flere tilpassede studietilbud og legge bedre til rette for deltidsstudenter ved blant annet å vurdere kravet om 50 prosent studier for å få utdanningsstøtte i Lånekassen
  • Legge bedre til rette for studenter med barn
  • Legge til rette for digitalisering av flere undervisningstilbud ved universitetene

OppdateringI slutten av juli gikk Arbeiderpartiet ut og sa de ønsket å gjennomføre et prøveprosjekt med studenter som bor gratis på eldrehjem mot å sosialisere med de eldre. Dette forslaget er programfestet. Både FrP og SV er enige.

Arbeiderpartiets valgprogram om høyere utdanning

 

Fremskrittspartiet (FrP) vil:

  • finansiere utenlandske studieplasser for Norges beste studenter
  • styrke finansieringen av universiteter og høyskoler
  • tilbakeføre eier- og finansieringsansvaret for fagskolene til staten
  • sikre et poengsystem som gir sømløse overganger mellom relevante fagskole- og universitets-/høyskoleutdanninger
  • at utenlandske studenter ikke skal ha særfordeler i norsk skole
  • fortsatt sikre 11 måneders studiestøtte
  • styrke finansieringen til universiteter og høyskoler
  • at alle som er kvalifisert skal ha mulighet til å ta høyere utdanning uavhengig av økonomi
  • heve grensen for hvor mye man kan tjene og ha i formue før ytelser fra Statens Lånekasse avkortes
  • øke utbyggingstakten av studentboliger
  • innføre prøveordning med kombinerte omsorgs-/studentboliger
  • vurdere hvorvidt utlendinger som kommer til Norge for å studere skal måtte betale skolepenger på lik linje med det norske studenter må betale i studentens hjemland

OBS: vil vurdere skolepenger for internasjonale studenter.

Fremskrittspartiets valgprogram om høyere utdanning

Høyre vil:

  • Gjennomføre Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning.
  • Videreutvikle ordninger som støtter opp under fremragende miljøer innen utdannelse (SFU), forskning (SFF), innovasjon (SFI) og fornybar energi og miljøteknologi (FME).
  • Fordele mer av statstilskuddet til høyere utdannelse gjennom konkurransearenaer basert på oppnådde resultater.
  • Gjennomføre tiltakene i kvalitetsmeldingen for høyere utdannelse, blant annet for å styrke undervisningskvaliteten.
  • Videreutvikle ordningen med utviklingsavtaler mellom staten og utdannelsesinstitusjonene og knytte økonomiske virkemidler til avtalene.
  • Etablere et vitenskapelig rådgivende organ for regjeringen for å fremme utdannelse og forskning av høy kvalitet og relevans på tvers av alle samfunnssektorer.
  • Sikre felles nasjonale standarder for helseprofesjoner i utdannelsen.
  • Innføre moderate skolepenger for studenter fra land utenfor EØS-området.
  • Legge til rette for at utdanningsinstitusjonene kan ta i bruk supplerende inntaksformer som motivasjonsbrev, opptaksprøver og intervju.
  • Innfase 11 måneders studiestøtte frem mot 2020.
  • Forbedre støtteordningene til studenter med barn.
  • Gi studenter mulighet til å oppta ytterligere lån i Lånekassen.
  • Heve inntektstaket for omgjøring av studielån til stipend.
  • Forbedre støtten til norske studenter i utlandet for å motivere flere studenter til å ta studier utenlands, blant annet ved å øke støtten til studenter som tar utdannelse ved velrenommerte universiteter i utlandet.
  • Øke antall studentboliger og prioritere områder med særlig press.
  • Gjøre studentboliger om til et eget arealformål i plan- og bygningsloven.
  • Styrke arbeidet med oppfølging av studentenes psykiske helse.
  • Sikre bedre oppfølging av studentene for å bedre deres psykiske helse og faglige progresjon.
  • Satse på forebyggende helsetiltak blant studenter.
  • Ha flere studieplasser innenfor digitalisering, informasjonsteknologi og andre IKT-fag.
  • Gi norske utenlandsstudenter muligheten til å jobbe ved siden av studiet uten å miste medlemskapet i folketrygden.
  • Utrede endringer i studiefinansieringen slik at den i større grad belønner studenter for å fullføre på normert tid. (Kommentar fra NSO: les, turbostipend)
  • Stimulere den høyere utdannelsessektor til å innføre digital vurdering og eksamen i de fagene hvor det er naturlig.
  • Arbeide for at universiteter og høyskoler samarbeider mer med det lokale arbeidslivet, blant annet ved å tilby mer arbeidspraksis under utdanningen.

Oppdatering: 

  • Torbjørn Røe Isaksen (sittende kunnskapsminister) sa i midten av august at han «fortsetter om han får muligheten».
  • Høyre lover at alle norske forskningsartikler vil publiseres under Open Access innen 2024.

OBS: for moderat studieavgift for internasjonale studenter.

Høyres valgprogram om høyere utdanning

 

Sosialistisk Venstreparti (SV) vil:

  • Gi likeverdige og fleksible utdanningsløp. Det skal legges til rette for at de ulike utdanningsløpene ivaretar sin særegenhet og styrkes på egne premisser. SV vil styrke fagskole- og mesterbrevutdanningen, og legge til rette for fleksible og smidige overganger mellom akademiske og yrkesfaglige utdanninger.
  • Satse på desentraliserte utdanningsløp slik at alle er sikret utdanning og videreutdanning uavhengig av hvor man bor i landet.
  • Gjøre det attraktivt å satse på undervisning. God undervisning skal være meritterende, både for den enkelte og for institusjonen.
  • Styrke forskningsbasert undervisning. God undervisning må være forskningsbasert.
  • Sikre gratis, offentlig eide og drevne universiteter, høgskoler og fagskoler, men med muligheter for private tilbydere innenfor rammen av et lovverk som sikrer kvalitet og umuliggjør utbyttemisbruk.
  • Legge større vekt på realkompetansevurderinger og muligheter til Y-veien. Det vil si opptak basert på relevant fagbrev, svennebrev eller yrkeskompetanse fra videregående skole.
  • Støtte opprettelse av yrkesfaglig høyere utdanning, som et parallelt tilbud til det eksisterende universitets- og høgskoletilbudet.
  • Sikre kompetansekartlegging. Innvandrere må raskt få vurdert sin real- og formalkompetanse for å kunne påbegynne/fullføre en høyere utdanning. SV vil øke bevilgningene til NOKUT og utvide og videreutvikle arbeidet med kompetansepass for flyktninger.
  • Innføre et nytt opptakssystem. SV vil i samarbeid med sektoren og de ulike fagområdene utarbeide forslag til fornuftige og alternative opptakskriterier, som
    fremmer kvalitet og ivaretar arbeidslivets behov for nok kompetent arbeidskraft.
  • Sikre kvaliteten i barnehagelærerutdanningen, ingeniørutdanningen og sosionomutdanningen ved å heve disse utdanningene en finansieringskategori.
  • Sikre demokratisk styring av universitet og høyskoler. Rektor skal som hovedregel velges, ikke ansettes. Valg av ledere på lavere nivå og partssammensatte organer skal gjeninnføres. Eksterne styremedlemmer skal velges fra et langt bredere sjikt av samfunnet enn i dag og de ansatte skal ha styreflertall.
  • Styrke den nasjonale veiledningsordningen, og sikre gode nasjonale rammer som sikrer et likeverdig og godt tilbud for alle nyutdannede lærere.
  • Avvikle ordningen med krav om karakteren 4 i matematikk for opptak til lærerutdanningen, til fordel for smartere krav som for eksempel snittkarakter.
  • Innføre elleve måneders studiefinansiering knyttet til grunnbeløpet i folketrygden på minimum 1,5 G, og gradvis hevet stipendandel. Denne skal også omfatte elever/studenter på folkehøgskolene.
  • Ha flere faste stillinger på universitet og høyskoler. Bruken av midlertidige stillinger i akademia bør reduseres. Dette gjelder spesielt bruken av timelærerstillinger, midlertidige universitetslektorstillinger og andre midlertidige undervisningsstillinger for å dekke permanente undervisningsbehov.
  • Styrke forskningsrekrutteringen. For å styrke yngre forskeres karrieremuligheter og bedre kjønnsbalansen, bør frigjorte stillinger vurderes å bli utlyst som
    førsteamanuensis i stedet for professor.
  • Bygge flere og billigere studentboliger uten å fire på kvaliteten. Det skal bygges minimum 4000 nye studentboliger i året.
  • Øke byggingen av studentboliger kraftig. SVs mål er at det prioriteres tilskudd til bygging av nye studentboliger i regi av studentsamskipnadene med mål om nasjonal dekningsgrad på minimum 20 %, og at minimum 50 % av byggekostnadene skal finansieres av staten.
  • Sikre at lærerutdanningene gir tilstrekkelig kompetanse til de som skal undervise i nynorsk som hovedmål og sidemål.
  • Stimulere til bedre kjønnsbalanse i utdanningene. SV vil vurdere virkemiddel som kvotering i utdanninger med særlig skeiv kjønnsfordeling.
  • Sikre studenters rettssikkerhet. Alle studenter skal ha tilgang på studentombud, både ved offentlige og private institusjoner. Det skal lages en læringsmiljølov for studenter, tilsvarende arbeidsmiljøloven, som blant annet skal gi studenter vern mot gjengjeldelse.
  • Sikre at mangfold og flerkulturell kompetanse inkluderes i utdanningstilbudene for velferdsyrkene.

 

Sosialistisk venstrepartis valgprogram om høyere utdanning

 

Senterpartiet vil:

  • Øke basisfinansiering av universitetene og høyskolene, inklusiv desentralisert høyskoleutdanning.
  • At evne til å undervise vektlegges ved ansettelser.
  • At studier blir mer praksisnære og at deltakelse i forskning blir en naturlig del av studiene.
  • Ha mer internasjonal utveksling, både integrert, men også at flere tar hele eller deler av graden utenlands.
  • Styrke arbeidet mot frafall i høyere utdanning.
  • Sikre god studiefinansiering.
  • Øke lånekassens inntekts- og formuesgrense.
  • Bygge 3000 nye studentboliger årlig til målet om 20 % dekningsgrad er nådd.
  • At fagskoleutdanning gir studiepoeng.
  • At det legges til rette for å utvikle enkelte kombinerte program for fagskole og universitets- og høgskole der det ligger til rette for det.
  • Sikre bedre og fleksible overganger mellom fagskole og universitet/høgskole.
  • At de offentlige fagskolene fortsatt skal være fylkeskommunalt eide institusjoner.
  • Styrke studenthelsetilbudet ved samskipnadene og gi vertskommuner støtte til å opprette allmennlegestillinger for studenter.
  • Beholde gratisprinsippet for utenlandsstudenter i høyere utdanning.
  • Styrke norsk som fagspråk. Ansatte ved norske universiteter og høyskoler har et særlig ansvar for å utvikle, vedlikeholde og formidle et godt norsk fagspråk

Oppdatering: 

  • SP lanserte i sommer at de ønsket å kvotere nordmenn til doktorand-stillinger. NSO er mot.
  • Slagsvold Vedum lover å ikke innføre skolepenger for internasjonale studenter og dermed følge vedtaket fra Senterpartiets landsmøte.

Senterpartiets valgprogram om høyere utdanning

 

Kristelig folkeparti (KrF) vil:

  • øke basisbevilgningene til universitetene og høyskolene, og sikre en likere finansiering mellom institusjonene.
  • gi høyskolene bedre muligheter til utvikling og satsing på sin egenart, gjerne i økt samhandling med universitetene.
  • at det opprettes flere stipendiat-, post.doc.- og faste stillinger for å ta vare på og legge til rette for videreutvikling av spisskompetanse.
  • ha etikk integrert i alle studieprogrammer i høyere utdanning.
  • at relevante masterstudier skal ha eget kurs i CSR (corporate social responsibility) og samfunnsansvar.
  • at det bevilges mer til oppdatering av vitenskapelig utstyr.
  • ha en realfagssatsing på alle nivåer.
  • styrke satsingen på entreprenørskap og matematikk-, natur- og teknologi (MNT)-fagene i de studieforberedende utdanningsprogrammene og inn i høyere utdanning.
  • arbeide for at det etableres flere nye bedriftsmasterprogrammer og satse mer på nærings-Ph.D-ordningen, der bedriftsansatte tar en ordinær doktorgrad med utgangspunkt i bedriftenes behov.
  • at de ulike utdanningsinstitusjonene, i et samarbeid mellom fagstab, studentdemokratiet og den administrative enheten, bør utarbeide retningslinjer for hvor mange studenter hver undervisningsansatt kan ha ansvaret for innenfor de ulike fagområdene.
  • at det skal utarbeides en autorisert oversettelse mellom utenlandske karaktersystemer og det norske.
  • at utdanning fra utlandet lettere må kunne godkjennes i Norge.
  • utrede muligheten for å legge opp kurs eller ettårsstudier som personer med utenlandsk utdannelse kan ta for å få denne utdannelsen godkjent i Norge.
  • legge til rette for at flere skal få mulighet til videreutdanning.
  • arbeide for en praksisnær lærerutdanning.
  • arbeide for å få flere veier for andre yrkesgrupper inn i læreryrket (som for eksempel ingeniører).
  • utrede en modell hvor fagskolestudenter kan gi studiepoeng og ikke bare fagskolepoeng som i dag.
  • verne om gratisprinsippet i høyere utdanning.
  • at studentsamskipnadene sine tjenester skal få trygderefusjoner på lik linje med statlige tilbud.
  • at studiestøtten fra Statens Lånekasse for utdanning må økes til et beløp tilsvarende 1,5 G (folketrygdens grunnbeløp) per år.
  • utvide studiestøtten til 12 måneder i året for studenter med små barn og sikre rett til permisjon for begge foreldrene.
  • gjøre ordningen med gradert sykemelding for studenter permanent
  • gi studentsamskipnadene tilskudd til 3 000 nye studentboliger i året.
  • øke tilskuddsrammen til bygging av studentboliger til minst 50 prosent av en kostnadsramme på 850 000 i de store byene og 750 000 ellers.
  • at studenter ved private universitets- og høyskolestudier som er NOKUT-akkrediter skal få studielån på lik linje med studenter ved offentlige institusjoner.
  • at støtten fra Statens lånekasse for utdanning legges til grunn som opptjeningsgrunnlag for trygdeordninger dersom studenten ikke får arbeid etter endt utdanning.
  • øke de statlige overføringene til studentsamskipnadenes arbeid innenfor psykisk helse gjennom helseforetakene, og utvide ordningen til å gjelde alle studentsamskipnadene som ønsker det.

 

Kristelig folkepartis valgprogram om høyere utdanning

 

Venstre vil:

  • at alle som underviser på universiteter og høyskoler skal ha relevant kompetanse
  • gi alle studenter rett på veileder som følger dem gjennom hele studieløpet
  • stimulere til utvikling av digitale læringsressurser og mer fleksible undervisningsopplegg
  • utvide ordningen med å gi forskningsmiljøer med særskilt god undervisning status som Senter for fremragende undervisning (SFU)
  • gi ekstra bevilgninger til de beste undervisningsmiljøene for å motivere undervisningsinstitusjonene til å vektlegge undervisning
  • sørge for at god undervisning gir merittering
  • at norske institusjoner for høyere utdanning må få flere engelskspråklige studieprogrammer for å gjøre Norge mer attraktivt for internasjonale studenter
  • øke basisbevilgningen til universiteter og høyskoler
  • øke bevilgningene til oppgradering og nyanskaffelser av forskningsmessig infrastruktur, vitenskapelig utstyr og til vedlikehold av bygningsmasse
  • etablere en tilskuddsordning til infrastruktur i private høyskoler
  • revidere Samordna opptak for utdanning, blant annet ved å fjerne tilleggspoeng for virksomhet som ikke er studierelatert, og ved å la utdanningsinstitusjonene få bestemme inntakskriterier og inntakskrav til studiene i større grad
  • gi studiepoeng for praksisopphold og traineeships som er relevante for utdannelsen
  • likestille merverdiavgift på forskningsrapporter på papir og i digital form

 

Oppdatering: 

 

Venstres valgprogram om høyere utdanning

 

Miljøpartiet de Grønne (MDG) vil:

  • Bevare gratisprinsippet i høyere utdanning.
  • Øke nivået på studiestøtten.
  • Bygge minst 3000 studentboliger per år inntil behovet er dekket.
  • Øke støtten til forskning som skal bidra til mer bærekraftig utvikling i næringslivet og offentlig sektor.
  • Styrke friheten til universiteter og høyskoler ved å øke grunnbevilgningen og utjevne forskjeller i finansieringsordningen.
  • Øke grunnbevilgningen for instituttsektoren.
  • Endre finansieringsmodellen for universiteter, høgskoler og forskningsinstitutter for å stimulere til økt samarbeid.
  • Sikre langsiktig og forutsigbar finansiering av forskningsmiljøer.
  • Fremme økt bruk av rammeavtaler til forskning for offentlig sektor.
  • Sikre at anonymiserte data og publikasjoner fra offentlig finansierte institusjoner er allment tilgjengelige.
  • Sikre at alle kliniske studier registreres og at metodene og resultatene tilgjengeliggjøres.
  • Gjøre det enklere for ansatte i profesjonsutdanninger å kombinere stillingen med arbeid i relevant bransje.
  • Satse særlig på forskning som fremmer det grønne skiftet og som bidrar til innovasjon i næringer der Norge har særlige konkurransefortrinn.
  • Stimulere til et mer målrettet samarbeid mellom det offentlige og forskningsmiljøer for å bidra til kunnskapsbaserte beslutningsprosesser.
  • Belønne formidlingsaktiviteter utover publisering som tilgjengeliggjør forskning til befolkningen, ved å revidere tellekantsystemet (publiseringsindikatoren).
  • Støtte nasjonalt og internasjonalt arbeid for å gjøre krypteringsteknologi sikrere.
  • Gjøre det lettere å beholde dagpenger og NAV-stønad under videreutdanning og tillate all deltakelse på kurs.
  • Satse mer på forskning og utvikling innen kunst- og kulturfeltet.

 

Miljøpartiet de Grønnes valgprogram om høyere utdanning

 

Rødt vil:

  • Fullstipendiering til alle studenter. På veien dit støtter vi kravet om at studiestøtten økes til 2,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden og at låneandelen reduseres til 40 prosent av stipendandelen, uavhengig av studiepoengproduksjon.
  • Økte grunnbevilgninger til høgskoler, universiteter og offentlige forskningsinstitusjoner. Grunnbevilgningene skal være på et nivå som lar institusjonene drive egne forskningsprosjekter i tilegg til daglig drift.
  • Å opprettholde et desentralisert undervisnings- og utdanningstilbud.
  • Endring av finansieringssystemet slik at universiteter og høyskoler ikke konkurrerer økonomisk.
  • At høyskolenes samfunnsoppdrag som regionale og praksisrettede utdanningsinstitusjoner skal verdsettes og prioriteres høyere.
  • Breddeuniversitetene må få ansvar for å opprettholde små fag d) Demokratisk styring av universiteter og høyskoler gjennom valgte kollegiale organer og valgte ledere.
  • At antall universiteter og høgskoler skal være en faglig og politisk avgjørelse.
  • Demokratisk styring av universiteter og høyskoler gjennom valgte kollegiale organer og valgte ledere.
  • Gratis norskkurs ved alle høyere utdanningsinstitusjoner.
  • Mot innføring av studieavgift for utenlandske studenter.
  • Jobbe for kvinneperspektiv inn på pensum i alle relevante fag.
  • Statstilskudd til minst 5000 nye studentboliger årlig, med økt kostnadsramme og tilskuddsandel.
  • Arbeide for egen arbeidsmiljølov for studenter.
  • At fylkeskommunene tilbyr studentrabatt uavhengig av alder, studiested og bosted.

Rødt støtter og overgår faktisk #studentkravet. De er for 5000 studentboliger årlig, og 2,5 G i studiestøtte.

 

Rødts valgprogram om høyere utdanning