Du er her: Student.no > Dokumenter > Boligpolitisk dokument

Boligpolitisk dokument

Vedtatt av NSOs sentralstyre 2. juni 2018.

Boligpolitisk dokument

Dette dokumentet supplerer NSOs boligpolitikk i velferdspolitisk plattform.

1.   OVERORDNET

Studenter har rett på en trygg og rimelig bolig, i et godt bomiljø med en nøktern standard. For å sikre dette er det viktig å legge til rette for studentboliger, rimelige utleieboliger og å gi flere studenter en reell mulighet til å komme inn på eiemarkedet. Det må derfor prioriteres særskilte tiltak for studenter på boligmarkedet. Organiseringen av eie- og leieforhold må være rettferdig og funksjonell.

1.1.        Statens ansvar

Staten har ansvar for å sikre en helhetlig boligpolitikk, skape et økt offentlig engasjement i boligsektoren, og et mangfold av boliger tilpasset ulike behov. Det er statens overordnede ansvar å sikre god boligdekning og en godt fungerende boligsektor i alle deler av landet, samt å sikre en helhetlig tanke rundt boligbygging hvor en ser bolig i sammenheng med miljø og infrastruktur.

Staten skal prisregulere leiemarkedet, og må utrede ulike modeller for regulering av private husleiepriser. Samtidig er det viktig at staten skattlegger andre boliger, og utreder modeller for regulering av boligmarkedet for å dempe prisveksten. Disse tiltakene kan ikke gjennomføres uavhengig av hverandre, for da risikerer vi en vesentlig økning i leieprisene eller et enda mer presset boligmarked.

Staten skal, gjennom Husbanken, være en pådriver for å sikre god og tilstrekkelig boligbygging. For å kunne påta seg denne rollen må Husbanken styrkes økonomisk og organisatorisk.

1.2.        Kommunenes ansvar

Kommunene skal utarbeide lovpålagte boligplaner som inneholder en konkret behovsanalyse, samt en plan for hvordan ulike gruppers behov skal imøtekommes. I kommuner hvor det finnes høyere utdanningsinstitusjoner skal studenters boligsituasjon være en del av en aktiv boligpolitikk.

Kommunene har et særlig ansvar for å stille tomter til rådighet i samsvar med boligplanene. Dette skal inkludere tomter til studentsamskipnadenes studentboliger, men også tomter til statlige, kommunale utleie- og salgsboliger. Det er derfor viktig at kommunene sikres gunstige lån til strategiske tomtekjøp.

2.    STUDENTER SOM LEIETAKERE

Med et presset leiemarked er det viktig at det legges til rette for at andelen utleieboliger økes betraktelig. Det er viktig å sikre at vi ikke får store private kommersielle aktører som presser prisene oppover. Ikke-kommersielle utleieboliger skal prioriteres.

Det er viktig at det bygges små boligenheter i områder med stort boligpress, fordi studentsamskipnadenes boliger alene ikke er nok til å dekke behovet for denne målgruppen. En andel av disse små boligenhetene skal reguleres for utleie. Det bør finnes gode alternative løsninger for å huse studenter lik Ungbo, hvor ungdom får tilbud om rimelig bolig på bakgrunn av en svakere finansieringsevne. Øvre aldersgrense for Ungbo må økes til 25 år.

Privat utleie spiller også en stor rolle for å sikre boliger til studenter. Det må legges til rette for privat utleie gjennom et godt lovverk, som primært skal beskytte leietager, og enkle løsninger for formidling av egne utleieboliger. Det må utarbeides insentiver som gjør det mer attraktivt for private utleiere å leie ut rimelige boliger til studenter.

2.1.        Statens ansvar

Boligtilskuddet til kjøp eller bygging av kommunale utleieboliger må økes til 50 prosent for å gi kommunene et sterkt insentiv til å etablere flere rimelige utleieboliger.

2.2.        Kommunenes ansvar

Kommunene må øke antallet utleieboliger. Alle kommuner må ha et tilstrekkelig antall ikke-kommersielle utleieboliger, som også studenter skal kunne leie. Disse boligene skal være lavere i pris enn tilsvarende boliger på det private leiemarkedet. Det er derfor viktig å stanse innføringen av gjengs leie på kommunale boliger. På denne måten skal slike boliger ha en prisdempende effekt på markedet for øvrig. Det bør videre innføres en norsk modell for hjemkjøp, hvor leid bolig kan nedbetales gjennom husleie og på sikt bli eid bolig.

Der kommunene disponerer en boligmasse som kan brukes til utleie, skal dette prioriteres fremfor salg.

Kommunen må være behjelpelig, sammen med utdanningsinstitusjonen og studentsamskipnaden, og sikre at de har «tak over hodet»-tiltak klar for studenter som står uten sted å bo ved studiestart.

I kommuner med boligskatt eller skattelegging av sekundærboliger, må denne utgiften tas av utleier, og ikke av leietakerne.

3.    LÅN OG STØTTE

Gunstige ordninger for lån og støtte er viktig både for å gjøre det lettere å få tilgang til eiemarkedet, men også for studenter som leier bolig. Låneordningene bør ha fleksibilitet tidlig i tilbakebetalingsperioden.

For at studenter skal ha en reell mulighet til å motta lån, er det avgjørende at studiestøtten blir inkludert som betalingsevne ved beregning av lånebeløp.

3.1.        BSU

Boligsparing for unge (BSU) må avvikles. Dette er en ordning som ikke har fungert etter sin hensikt. Ordningen har skapt større sosiale ulikheter, og ordningen gagner primært de studenter som får støtte hjemmenfra eller har jobb, og som dermed har bedre forutsetninger for boligkjøp fra før.

1.1.        Førstehjemslån

For å øke muligheten til å kjøpe egen bolig, må det finnes førstehjemslån med opptil 90 prosent finansiering til kjøp av nøkterne boliger uten å kreve kausjonist eller tilleggssikkerhet. Førstehjemslån skal ha lavere rente enn vanlig boliglån.

1.2.        Husbanken

Husbanken er et viktig statlig virkemiddel i boligpolitikken. Husbanken skal ha gunstige låneordninger for å gjøre det mulig for flere å eie egen bolig.

1.2.1.    Grunnlån

Det er viktig å øke satsningen på Grunnlån for å støtte byggingen av flere universelt utformede og miljøvennlige boliger.

1.2.2.    Endringer i boligen

Personer med nedsatt funksjonsevne må i dag selv dekke størstedelen av kostnadene for å tilpasse boligen sin. Dette må endres. Regningen for ombygging av hus som er nødvendig på grunn av en funksjonsnedsettelse bør bekostes av samfunnet, ikke via den enkeltes lommebok. Det er derfor viktig å skille mellom tilpassinger som øker boligen sin salgsverdi, og tilpassinger som ikke gjør det. Førstnevnte bør dekkes gjennom lån, mens sistnevnte bør dekkes gjennom tilskudd.

Leietakere må også kunne søke om tilskudd til tilpassing av bolig, fordi det er langt flere studenter som leier enn som eier sin egen bolig, men kanskje likevel har behov for tilpasning.

1.2.3.    Rentenivået i Husbanken

Renteinstruksen til Husbanken skal være lavere og mer stabil enn markedsrenten. På denne måten får flere råd til å ta opp lån i Husbanken, og vi når målet om at flere skal eie sin egen bolig.

1.3.         Bostøtte

Ordningen med bostøtte må utbedres slik at personer som bor i samme husstand, og/eller er ektefelle med en student som mottar studiestøtte, likevel kan være berettiget bostøtte. Disse personene må ha rett på individuell behovsprøving.

1.4.        Etableringslån

Alle banker bør tilby etableringslån. Lånet skal ikke ha mer enn 2 prosentpoeng høyere rente enn boliglånene til banken. Lånet skal kunne gå til etableringskostnader som depositum og flytting, uavhengig om det gjelder personer som leier eller eier boligen.