Du er her: Student.no > Blogg > Foretaksmodellen > NSO støtter oppropet mot foretaksmodell i UH-sektoren

18.05.2018

NSO støtter oppropet mot foretaksmodell i UH-sektoren

Høyere utdanning er staten sitt ansvar!” Var det tydelige signalet vedtatt av NSO sitt landsmøte sist måned. NSO oppfordrer nå alle studenter til å være med og signere oppropet mot foretaksmodell i universitets- og høgskolesektoren, slik at vi kan sikre at høyere utdanning, også i fremtiden, fortsetter å holde høy kvalitet, er gratis, og ikke minst blir styrt av dem som faktisk er akademia: studenter og ansatte!

Signer Nei til foretaksmodellen her

Oppropet kommer som svar på regjeringsplattformens forslag om å

“Ta initiativ til en mulighetsstudie for å se på ulike tilknytningsformer for universitets- og høyskolesektoren, som for eksempel foretaksmodellen, for å sikre mer uavhengige institusjoner”.  

 Hvorfor støtter NSO kampanjen?

NSO støtter denne kampanjen fordi vi mener at det skal være lovfestet at det er statens ansvar å sikre at høyere utdanning i Norge er gratis tilgjengelig for alle, holder høy kvalitet og blir tilstrekkelig finansiert.

En overgang til foretaksmodell vil kunne åpne for at institusjonene går over til å bli styrt som bedrifter, og man vil i større grad bli styrt av svingningene som finnes i markedet. Dette er uheldig ettersom det vil flytte det langvarige og nasjonalt koordinerte tankesettet vi har i dag, inn i en retning der kortsiktige mål og øyeblikkelig økonomiske gevinster om hva vi trenger akkurat nå vil komme i fokus. Det skal ikke være kortsiktige mål som skal styre sektoren, men store linjer og gjennomtenkt satsing.

NSO sin største frykt er likevel at man ved en utskilling fra staten vil få et økt fokus på finansiering gjennom skolepenger eller studieavgift. Mjøsutvalget (NOU 2000:14) og Ryssdalutvalget (NOU 2003:25) som diskuterte foretaksmodellen for 15 år siden løftet nemlig muligheten for å hente inn midler på denne måten. NSO mener at høyere utdanning skal være gratis og tilgjengelig for alle. Dette betyr at de institusjonene som i dag er offentlige og tilbyr et gratis tilbud til alle må fortsette med det!

Hva er foretaksmodell?

I dag er høyere utdanningsinstitusjoner organisert under staten som statlige forvaltningsorgan med særskilte fullmakter. Med en foretaksmodell vil man skille institusjonen ut fra statsforvaltningen, og gjøre de om til egne selskaper. Den enkleste måten å forklare dette på er at høyere utdanningsinstitusjoner vil gå over til å drives mer som aksjeselskap, som er hundre prosent eid av staten, og der staten styrer gjennom vedtekter som pålegger institusjonene å oppfylle særskilte sektorpolitiske målsettinger. Dette høres kanskje ikke så annerledes ut enn slik som det er i dag, men det finnes flere faktorer man skal være obs på.

Aksjeselskap har som overordnede mål å maksimere aksjonærenes profitt med minst mulig risiko for selskapet. Dette betyr ikke at sektoren nødvendigvis kommer til å fokusere på å tjene penger, men vi vil kunne se en dragning der institusjonene må drives mer kostnadseffektivt, med mer fokus på å hente inn eksterne midler gjennom forskning, pushe gjennom flere studenter, og følge etterspørselen fra markeds- og næringsliv (markedskonjunkturene). NSO mener at det skal være faglige vurderinger som ligger til grunn for den faglige virksomheten ved universiteter og høyskoler, både for forskning og utdanning. Dette er fordi en markedsstyring av akademia kan føre til prioritering av enkelte fagområder foran andre, og på sikt gjøre at vi svekker Norges kompetanse på områder som ikke gir like mye øyeblikkelig nytte eller er like mye etterspurt av næringslivet til en bestemt tid men som vi over tid er like avhengig av kompetanse på.

Regjeringen sier i sitt høringsbrev til institusjonene at foretaksmodell vil gi institusjonene mer autonomi og mer selvstyring. Derimot er det ikke sånn at offentlige foretak ikke preges av statlig styring eller kan detaljstyres. Offentlige foretak styres gjennom “foretaksmøtet”. “Det er bare departementet som har stemmerett i foretaksmøtet og det er derfor departementet som har herredømme over de vedtak som treffes der” (Knutsenutvalget, NOU 1991:8). I tillegg til at institusjonene vil bli styrt gjennom et foretaksmøte, vil man også ha et annet krav til styresammensetning. Foretaksmodell setter krav om at ansatte skal ha noe representasjon, men styret skal ha et stort flertall av eksterne representanter, som vil være oppnevnt av staten. I teorien kan studentene dermed også miste sin mulighet til å være representert i styret. I dag er styrene ved de ulike UH-institusjonene bygd opp på en måte som tilsier at verken studenter, ansatte eller eksterne representanter har et flertall. Fordelen ved dette er at de interne (studentene og ansatte) som er ekspertene på hva som skjer på utdanningsinstitusjonene, har et flertall sammen. Denne modellen vil NSO beholde!

Vi vet ikke med sikkerhet hvordan en foretaksmodell vil se ut eller innebære. Derimot gikk både Mjøsutvalget og Ryssdalutvalget imot å se på en foretaksmodell fordi det blant annet vil kreve for mye særtilpasning, ikke ta hensyn til akademisk frihet og åpne opp for privatisering. (Hvis du vil lese mer om foretak i UH-sektoren kan dere lese rapport 3:2018).

Mulighetsstudie

Mange vil sikkert tenke at ettersom forslaget fra regjeringen kun er en studie, så er kanskje både strengt og unødvendig å reagere med en underskriftskampanje allerede nå. Vi kommer jo fra en sektor som er opptatt av å undersøke, hente inn informasjon og vurdere ting ut fra et kunnskapsgrunnlag. Så hvorfor ikke dette? Det vi og flere andre reagerer på er at regjeringens høringsbrev allerede har konkludert med at utdanningsinstitusjonene trenger mer autonomi og at endring av tilknytningsmodell automatisk vil gi institusjonene mer autonomi.  NSO er uenige i de premissene regjeringen her legger til grunn. Vi ser ikke store utfordringer i sektoren i dag med autonomi, eller selvbestemmelse. NSO er uenig i at en utskillelse fra staten automatisk vil gi mer autonomi. Vi tror statlig styring av høyere utdanning også kan sikre autonomi gjennom statlig beskyttelse av sentrale verdier som medbestemmelse og faglig frihet.

NSO mener det er fullt mulig å undersøke hvordan akademia styres, men vi burde heller stille oss spørsmålet om akademia opplever et problem med for lite autonomi eller selvstyring, og hvor disse problemene eventuelt konkret oppleves og oppstår, før vi kommer til en konklusjon om at dagens tilknytningsmodell er feil. Enkelte politikere trekker for eksempel frem at de er bekymret for statens detaljstyring av institusjonen. Dette er selvsagt noe NSO også ser alvorlig på, men vi mener at rektorene heller må presisere hvilke utfordringer de i dag opplever med detaljstyring, før vi sammen finner en løsning.

Signer oppropet!

Signer oppropet og vær med på å sikre gratis utdanning, et fritt akademia og medbestemmelsesrett til studenter og ansatte. Vi er klar over at statsråden lover å holde høyere utdanning gratis, og stiller ikke spørsmål ved hennes intensjoner her. Derimot er det dessverre ikke slik at en regjering kan love noe på vegne av fremtidige regjeringer. Videre er det essensielt at studentene og ansatte i akademia – som de faktisk er tilstede og opplever institusjonene i det daglige – har et internt flertall i styret. Det er for NSOs del helt uakseptabelt å gi eksterne et flertall eller ta ifra studentene den retten de i dag har til å kunne representere seg selv og andre i styrene til institusjonene.

Bli med oss og signer oppropet for å vise at sektoren er imot foretaksmodell og en utredning av den!

 

Del dette