Du er her: Student.no > Blogg > Stortingsvalget 2017 > 10 planer den nye regjeringen har for høyere utdanning

16.01.2018

10 planer den nye regjeringen har for høyere utdanning

Det var hvit røyk fra Jeløya Radio søndag den 14. januar. En regjeringserklæring var printet, og Regjeringen, bestående av Venstre, Fremskrittspartiet, Høyre, stod klar til å styre Norge de neste fire årene. Les Jone, Ida, Jonas og Anne Helenes ti punkter.

Jeløya-erklæringen er viktig fordi den legger planene for de neste fire årene. Her går Ida, Jonas, Jones og Anne Helene gjennom hva den vil si for deg:

1. Flere studentboliger

Ved lanseringen av statsbudsjettet for 2018 fikk vi det store nederlaget, når regjeringen gikk tilbake på valgløfte sitt om å bygge flere studentboliger.

Vi fikk 2200 studentboliger, mot fjorårets 2500, og nå står vi igjen med løfte om flere studentboliger. Igjen.

Vi forventer at regjeringen allerede i statsbudsjettet for 2019 har flere enn 2500 studentboliger i sin tildeling til samskipnadene. Vi kan ikke fortsette å se at antall studenter som venter på å få studentbolig øker ved studiestart, det er en tendens vi må få snudd og som vi forventer at regjeringen snur allerede til høsten. I denne sammenhengen lover også Regjeringen flere studieplasser – hvor skal de bo hen, Erna?

Det er også flott å se at regjeringen tar med seg merknaden fra Statsbudsjettet, og deres eget tekstforslag i statsbudsjettet, og ønsker å gjennomgå kostnadsrammen og tilskuddssatsene. Studentboliger på Moholt Trondheim. Foto: Studentsamskipnaden-i-Gjøvik Ålesund og Trondheim

2. Ansiktsdekkende plagg

At regjeringen i sin plattform sier at de ikke ønsker heldekkende ansiktsplagg i noen undervisningssituasjoner er kritikkverdig og trist. På én side fremhever de at alle skal kunne studere, uavhengig av bakgrunn (s.62). På en annen side, tillater de ikke heldekkende hodeplagg (s. 21).

Vi skryter om prinsippet for lik rett til utdanning, men med regjeringens forslag vil vi lyve hver gang vi uttaler de tre ordene i fremtiden. Vi skryter av institusjonell autonomi, og seneste i dag snakket kunnskapsministeren Torbjørn Røe Isaksen om at de ønsker mer selvstyre, men hvorfor ønsker de da å gå i mot akkurat den autonomien ved å innføre et nasjonalt forbud i undervisningssituasjon? Institusjonene har allerede uttalt at de ikke støtter et nasjonalt forbud, og at de selv håndterer de situasjonene som oppstår.

Et forbud mot heldekkende plagg eller andre personlige symboler på norske studiesteder må ha en god faglig begrunnelse. Vi kan ikke forby noe fordi vi syntes det er ukomfortabelt eller ukjent. Forbud vil diskriminere et mindretall, og retten til utdanning strekker seg lengre enn dette.

3. Gjennomføre kvalitetsmeldingen

I flere år ventet studentbevegelsen på den etterlengtede stortingsmeldingen om kvalitet i høyere utdanning, og i fjor vår kunne vi endelig lese om flere gode tiltak som organisasjonen har arbeidet lenge for å til i høyere utdanning.

I kvalitetsmeldingen ble det blant annet lagt frem tiltak om at alle utdanningsinstitusjoner skal ha på plass et meritteringssystem innen 2019. Hittil har det ikke eksistert insentiver for det å være en god underviser, mens det har florert i karriereløp for å være en god forsker. I tillegg har man snakket om “forskningsfri” og “undervisningsplikt”. Det har vært et uttalt mål at undervisning og forskning skal sidestilles, et mål som i aller høyeste grad videreføres i ny regjeringsplattform:

Regjeringen mener undervisningskvaliteten i høyere utdanning må styrkes. Det må lønne seg å være en god underviser i akademia. Alle som underviser på universiteter og høyskoler skal ha relevant kompetanse, og god undervisning må gi merittering.

Vi gleder oss til å følge utviklingen på dette området! Også sett i sammenheng med etableringen av Nasjonal arena for utdanningskvalitet, og fortsettelse av Senter for fremragende utdanning (SFU).

Vi forventer videre at regjeringen følger opp Stortingets vedtak om å foreta en utredning av hvordan en faglig mentorordning trinnvis kan implementeres i norsk høyere utdanning.

4. Gjennomføre humaniorameldingen

Hvordan kan humaniora møte fremtiden? I fjor kom stortingsmeldingen som svarer på dette og viser hvordan fagfeltet kan utnyttes bedre. I meldingen tas det til orde for, blant annet, fireårige bachelorprogram for språkstudier, bedre samarbeid i Norden samt styrket rekruttering innen fagmiljø innen språk og arbeide for at humaniora får en større plass i forskningsprogram som Horisont 2020.

Dette skal nå gjennomføres. Torbjørn Røe Isaksen sa det ikke kom store midler med meldingen, så det blir spennende å se hvordan planene settes ut i livet.

5. Økt investering i universiteter i høgskoler

I erklæringen står det “Regjeringen vil øke investeringene i universiteter og høyskoler, og satse på kunnskap og forskning”. Det er bra, men også betimelig.

Dette kommer samtidig som universiteter og høyskoler er inne i en nedskjæringsperiode – det såkalte 7 %-kuttet. I hovedsak går dette utover administrasjon, men dette vil ikke være forenelig med satsingen som myndighetene ser for seg, dersom det stjeler tid fra forskning og undervisning og kvaliteten lider. Dersom studieveilederen må ta på seg ekstra arbeidsoppgaver for to som har mistet jobben, resulterer det i dårligere veiledning og tilbud til studentene.  

Vi er spent på å se satsingen. Med prosjektene Regjeringen hadde de fire forrige årene, er forventningene nå høye.

Selv om statsråden i høst lovet nybygg til flere universiteter og høyskoler er bra, råtner norske campus på rot. Det er et enormt vedlikeholdsetterslep. Vi forventer at Regjeringen nå følger opp hva de har lovet: en oversikt over vedlikeholdsetterlsep i sektoren, og så finner midlene for å rette opp i dette. Det er langt på overtid.

6. Mer praksis i utdanningen

En god utdanning er relevant for det arbeidslivet studentene møter etter endt studie, og gir studentene muligheten til å forberede seg på arbeidshverdagen og samfunnet de er en del av. Praksis og samspill med arbeidslivet i løpet av studiet kan sikre nyttig og relevant erfaring for fremtidens arbeidstakere. NSO har vært en forkjemper for at alle studenter skal ha mulighet til å ha praksis som en del av studiet, samt at alle skal ha mulighet til å skrive oppgaver i samarbeid med arbeidslivet.

Regjeringsplattformen anerkjenner at “et godt utdanningssystem er en forutsetning for et velfungerende arbeids- og næringsliv”. Vel, vi kunne nesten ikke sagt det bedre selv! Dermed applauderer vi at kommende regjeringsperiode skal gå med til å legge til rette for at studenter i større grad kan få relevant arbeidspraksis under studiene.

7. Mer digitalisering i utdanningen

Digitalisering har vært en het potet i mange år. Digitalisering er viktig, men ikke fordi det er nytt og moderne. Digitalisering er ikke viktig for digitaliseringens skyld, men på grunn av mulighetene man går glipp av ved å ikke digitalisere.

En revidert forskrift om universell utforming av IKT-løsninger trådte i kraft 01.01.2018 i tråd med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven og likestillings- og diskrimineringsloven skal blant annet gjøre alle sektorer med tilgjengelig for personer med nedsatt funksjonsevne.

En satsing på digitale verktøy vil kunne forenkle, forbedre og utvikle undervisning og evaluering om de tas i bruk på riktig måte. I en tid hvor digitale verktøy er en etablert del av hverdagen er det viktig at høyere utdanningssektor følger med i tiden.

Regjeringsplattformen tar sikte på å digitalisere Norge nettopp med mål om en enklere hverdag og forberede fremtidige arbeidstakere på en digital fremtid. Det er viktig at institusjonene nå arbeider for å øke IKT-kompetansen, og bruker tid på å finne de gode digital verktøyene som kan bidra til økt utdanningskvalitet.

8. Mer til psykisk helse

I år skal Studentes helse- og trivelsundersøkelse (SHoT) gjennomføres på nytt, og vi frykter at tallene fra sist undersøkelse i 2014 blir på stedet hvil, eller verre.

Vi vet at at 1 av 5 studenter i Norge rapporterte alvorlige psykiske symptomplager har fått alt for lite konsekvenser i etterkant. Ja, det er kommet en tidelingspott, som i årets statsbudsjett også er hevet betraktelig, men utenom det har det skjedd lite. Vi har ingen plan, vi har ingen utredning, vi har ingen stortingsmelding som sier noe om hvor veien går videre. Det er fortsatt studentene som, i stor grad, finansierer sitt eget helsetilbud.

Vi ser frem til hva mer regjeringen gjør for å bedre studentenes helsesituasjon. En tildelingspott holder ikke, vi trenger en plan, og derfor trenger vi en stortingsmelding om studenthelse.

9. Prøveovdning med studenter i omsorgsbolig

På sentralstyremøte i høst stilte NSO seg positive til et prøveprosjekt med studenter i omsorgs- og eldreboliger. Fremskrittspartiet har hatt et ønske om dette i sitt program, og nå skal altså ordningen settes ut i live. Her vil vi følge med. Det er ekstremt viktig at studentene er klar over sine rettigheter og plikter i dette forholdet, og at det blir gjort på en ryddig måte. Dette er heller ikke noe som må blandes sammen med dagens studentboligordning.

10. Stortingsmelding om utenlandsstudier og norske studenter i utlandet

Alle skal ha mulighet til å studere i utlandet. Studentene må, gjennom Lånekassen, sikres gode finansieringsordninger slik at egenbetaling ikke er nødvendig. Per nå er det fortsatt mulighet for at flere kan benytte seg av Eramus +-programmet, og mange har godt av å oppleve en ny kultur og delta i det akademiske felleskapet i annet land.

Likevel, er det mange hindringer igjen, særlig på institusjonene, for å kunne dra på utveksling. Disse håper vi stortingsmeldingen kan identifisere og svare på. NSO deltar gjerne.

Vi håper også stortingsmeldingen vil adressere den store gjeldsbyrden som studenter utenlands påtar seg, når de tar hele graden i utlandet. Les mer hva ANSA sier om stortingsmeldingen her: https://khrono.no/regjeringen-utenlandsstudier-ansa/ny-stortingsmelding-om-studenter-i-utlandet/207451.

 

Del dette