Du er her: Student.no > Blogg > Studentdemokrati > Reisebrev fra Brasil

23.09.2016

Reisebrev fra Brasil

De som har vært i Latin-Amerika vet at regionen er noe helt for seg selv. Atmosfæren, menneskene, kulturen og politikken er noe annet enn det vi er vandt med langt nord i Europa.

Jeg har selv hatt utvekslingsopphold i både Mexico og Chile, men dette er første gang jeg er i Brasil. Turen er en del av regjeringens Panorama-strategi, med sikte på bedre samarbeid innen spesielt utdanning og forskning mellom Norge og BRICS-landene. Med i delegasjonen er representanter fra ulike deler av sektoren, og jeg er med som NSOs representant. Så langt har vi vært i hovedstaden Brasilia, så megabyen São Paulo og de neste dagene er vi i Rio de Janeiro.

Det er et stort prosjekt som knytter studenter i Norge og Brasil spesielt tett sammen. Norge, med Bergenserklæringen, ble i mai vuggen for en global studentbevegelse og i juni 2017 skal studentledere fra hele verden igjen møtes, denne gang i São Paulo, med hensikt å stifte en global studentorganisasjon. Ideen med en global studentstemme er ikke en ny ide og har eksistert helt siden de tidligere organisasjonene gikk dukken, men startskuddet er nå satt.

Tanken er ganske enkel i seg selv. Mange trender, avtaler og samarbeid er globale og i beslutningsprosessene er det nødvendig å ha sektoren med som deltakere (ikke bare stater og departementer selv). Andre aktører i sektoren har dannet seg egne globale representanter. Lærerne, for eksempel, har Education International, mens Universitetene har IAU International Association of Universities. Studentene har ikke et slikt organ. Dette hindrer en demokratisk deltakelse ettersom ingen kan påta seg ansvaret å være en legitim representant for studenter verden over.

Den globale studentstemmen slik den ble påbegynt i Bergen er et forsøk på å nærme seg en dannelse av et slikt organ, men er bevisst på at det tar tid å bygge tillit og enighet om å opprette en bærekraftig organisasjon. Det er mange utfordringer på veien og de mest åpenbare er å nå fram til og samle organisasjoner fra så mange land som mulig, og den andre er finansiering noe som sterkt påvirker muligheten til å svare til den første utfordringen.

Bergenserklæringen har lært av tidligere feil og ønsker ikke å peise på for å bygge strukturer, men tar alt ett steg av gangen. I øyeblikket eksisterer det et nettverk av organisasjoner som har kommet tettere på hverandre og har en dialog. Dette nettverket har planer om å gradvis utvide seg selv.

Med dette som bakteppe, har noe av det viktigste for meg på denne turen vært møter med både den nasjonale og lokale studentorganisasjoner i Brasil. Møtene har gjort meg enda mer overbevist om hvorfor en global studentstemme er viktig. På tross av våre ulikheter, er like muligheter til utdanning en målsetting som går igjen. I Norge snakker vi først og fremst om hvordan studiestøtten må sikre reelle like muligheter til utdanning, i Brasil er hudfarge, geografi og fattigdom barrierer i hele utdanningssystemet.

I tillegg til å snakke om #globalstudentvoice fikk jeg et innblikk i hvordan den politiske situasjonen i Brasil oppleves av studentbevegelsen. I norske aviser har vi kunnet lese om hvordan Dilma Rousseff har blitt stilt for riksrett og Michel Temer er blitt innsatt som ny president og skal sitte frem til valget om to år. Studentene og slik jeg forstår, en stor andel av befolkningen ser på dette som et kupp. Ikke et militært kupp, men et politisk kupp forkledd i riksrett. Studentene her frykter en tilbakegang for utdanningssystemet, hvor de har kjempet for mer mangfold og et utdanningssystem som ikke er styrt av lommeboken til foreldrene dine, hudfargen din eller hvor i landet du bor. De har lite håp for fremtiden til landet sitt. Optimismen som vi ble fortalt at brasilianerne har, gjenspeiles ikke i studentene. Dette er bare en liten forklaringer på hvorfor tusenvis av studenter demonstrerer mot den nye presidenten og til støtte for den gamle.

Jeg har lyst til å fortsette og skrive om alle inntrykkene jeg sitter med etter noen dager i Latin-Amerikas største land. Men det for bli nok for denne gang.

Jeg ser frem til at NSO skal tilbake til São Paulo til neste år, for å legge neste kloss på byggverket. En global studentstemme er kommet for å bli.

Marianne Andenæs

Del dette