Du er her: Student.no > Blogg > Kunnskapssamfunnet > Læringsutbytte, innovasjon og et lite stykke Munch

27.05.2016 (oppdatert 01.06.2016)

Læringsutbytte, innovasjon og et lite stykke Munch

Fremtidens innovatører var tema da NIFU fredag 20. mai inviterte til årskonferanse. I lokalene i Munchmuseet på Tøyen var sektoren samlet for å lytte til andre prate om og diskutere et av temaene som har stått stødig på dagsorden gjennom året. Når vi i sektoren skal snakke om fremtidens innovatører kommer man sjeldent unna å snakke om studenter. Årskonferansen til NIFU var intet unntak.

Et av de sentrale spørsmålene som ble løftet var hvorvidt utdanningssystemet vårt i tilstrekkelig grad legger til rette for å utdanne fremtidens innovatører. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen var den første som i løpet av dagen måtte si at svaret på dette spørsmålet nok er nei. I løpet av dagen var det flere som støttet seg til denne vurderingen; norsk høyere utdanning har fortsatt en jobb å gjøre når det kommer til å integrere innovasjonsfokuset i alle utdanninger. Selv om det i kvalifikasjonsrammeverket slås fast at studentene minimum skal ha kjennskap til entreprenørskap og innovasjonsprosesser ser man sjeldent dette igjen i de lokale læringsutbyttebeskrivelsene. Videre benyttes det fortsatt i stor grad tradisjonelle undervisningsformer og vurderingsformer, som den klassiske forelesningen eller den klassiske skoleeksamenen der puggeferdigheter er viktigere enn forståelse. Det er vanskelig å tro på at disse metodene legger godt til rette for at studenter kan utvikle innovasjonskompetanse.

Joakim Caspersen fra NTNU Samfunnsforskning la gjennom sitt innlegg grunnlag for en diskusjon om læringsutbyttebeskrivelser og deres rolle i å bidra til å fremme kompetanse som ruster studentene for å takle samfunnsutfordringene. Han trakk blant annet frem at læringsutbyttebeskrivelser i liten grad brukes av studenter på intendert måte og at det aldri har vært ment at læringsutbyttebeskrivelsene skal ha en direkte sammenheng med innovasjon, men hadde generelt en positiv holdning til læringsutbyttebeskrivelser som et godt verktøy. NSO har nok utviklet en større skepsis til dagens læringsutbyttebeskrivelser og prosessene knyttet til å utforme dem enn det Caspersen ga uttrykk for. Vår erfaring er at utformingen av læringsutbyttebeskrivelsene i stor grad har blitt en administrativ oppgave, noe som igjen har ført til uklare læringsmål, dårlig sammenheng mellom læringsutbyttebeskrivelser, undervisningsformer og vurderingsformer, samt at de i liten grad brukes aktivt, verken av faglig ansatte eller studentene selv. Hvis studentene opplever læringsutbyttebeskrivelsene som lite relevant er det heller ikke rart at de ikke brukes.

Læringsutbyttebeskrivelsene kan være et viktig og nyttig verktøy, men vi er ikke i mål med dette i dag. Skal de kunne fylle sin rolle må det utformes læringsutbyttebeskrivelser som setter klare mål for hva studentene skal tilegne seg av kunnskap, kompetanse og ferdigheter og som viser en tydelig sammenheng mellom mål for læring og metodene som brukes i undervisning og vurdering. For å sikre at læringsutbyttebeskrivelsene er relevante for studentene, fagmiljøene og arbeidslivet må de jevnlig diskuteres og oppdateres, i samarbeid mellom disse tre partene. Får man til det vil læringsutbyttebeskrivelsene kunne bli et viktig verktøy for flere. Får man til dette vil man i større grad kunne bruke læringsutbyttebeskrivelsene til å danne grunnlag for å integrere innovasjonsaspektet i alle utdanninger. Først da kan læringsutbyttebeskrivelsene være et verktøy i arbeidet med å utvikle og utdanne fremtidens innovatører. Edvard Munch beskrives ofte som en innovatør innenfor kunsten. Vi kan ikke forvente at alle skal være en Munch innenfor sitt fagfelt, men vi må kunne forvente utdanningssystemet legger til rette for at innovasjonskompetanse ikke skal være noe som er forbeholdt de få som er innovatører av natur.

 

Kunnskapsministeren innleder på NIFUs årskonferanse
Kunnskapsministeren innleder på NIFUs årskonferanse
Del dette