Du er her: Student.no > Blogg > Forskning > Mangelfull visjon for norsk karrierepolitikk

08.02.2016

Mangelfull visjon for norsk karrierepolitikk

I morgen arrangerer Universitets- og høgskolerådet(UHR) konferansen «Karrierepolitikk – en nøkkel til høyere kvalitet». Konferansen er basert på et inspirasjonsdokument en arbeidsgruppe har levert til UHR, kalt «Bedre karrierepolitikk for vitenskapelig personale i UH-sektoren». Arbeidsgruppens visjon er at norske universiteter og høyskoler skal bli langt mer attraktive for internasjonale og norske talenter. Selv om arbeidsgruppen til tider prøver å skjule det, er det tydelig hvilke talenter de ønsker å tiltrekke seg. Det handler om forskningstalenter.

Notatet oppleves til tider som en kake. Til tross for at kaken er pyntet med litt undervisningsstrøssel her og der, er hovedingrediensene i all hovedsak tiltak knyttet til å hente inn talenter innen forskning. Dette gjenspeiles også i programmet for morgendagens konferanse. Dette er kun et av mange symptomer på et større holdningsproblem i sektoren. Vi opplever alt for ofte at utdanning ikke blir sett på som en like viktig del av arbeidet ved universiteter og høyskoler som forskning. Vi ønsker å utfordre sektoren på å se at det å bygge karriere også handler om rom for å utvikle seg som en fremragende underviser.

Universiteter og høyskoler har et oppdrag som omhandler mer enn å drive forskning som holder et høyt nivå. I universitets- og høyskoleloven leser vi at institusjonene skal tilby høyere utdanning som er basert på det fremste innen forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid og erfaringskunnskap. Institusjonene skal forske, undervise og formidle. Og det er helt rett som arbeidsgruppen påpeker, disse tre delene av institusjonenes oppdrag må sees i sammenheng. Det betyr ikke at vi sikrer god karriereutvikling og rekruttering av talenter innenfor alle tre deloppdrag ved å fokusere alle tiltak rundt det ene av dem; forskning. Karrierepolitikk må handle like mye om alle tre.

I UHRs egen oppsummering av notatet sies det at forvaltningen må skje i et samspill mellom personal/HR, forskningsavdeling, fakulteter og enheter. Det at utdanningsavdelinger ikke er inkludert her gir tydelige signaler om at arbeidsgruppen mener de som arbeider med utdanning ikke skal ha noe med forvaltningen av karrierepolitikk å gjøre. Dette kan kun tolkes som at utdanning ikke er viktig nok. Arbeidsgruppen har også satt opp et eksempel på en karriereplan for fast ansatte i vitenskapelige stillinger som en del av sitt notat. Som de selv også påpeker fokuserer eksempelet på forskning. For oss virker det som arbeidsgruppen selv ikke ser at det å skape karriere også handler om å utvikle vitenskapelige ansatte som undervisere, men legger til grunn en antagelse om at fremragende undervisning kommer av seg selv når underviser er en fremragende forsker. Vi mener så klart at de fremragende forskerne også skal undervise, men vi kan ikke ta for gitt at de automatisk er like gode undervisere. Det har titusenvis av studenters egne erfaringer med undervisere vist. Undervisning skal være basert på det fremste innen forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid, men undervisningen må også gjennomføres på en måte som gir best mulig læring for studentene i rommet. Vi ser ingen automatikk i at fremragende forskere også er fremragende undervisere. Skal det sikres at institusjoner også har gode undervisere kan ikke sektoren lene seg på en antakelse om at god undervisning og formidling automatisk går hånd i hånd med god forskning. Skal det sikres best mulig forskning, utdanning og formidling i vår sektor må karrierepolitikken ta for seg og vektlegge begge deler i like stor grad. Det finnes bare en måte å tenke karriereutvikling på, og den handler om å se utdanning og forskning i sammenheng.

Vi skal ikke komme med en fasit for å få dette til, men vi håper deltakerne på morgendagens konferanse, alle ledere rundt om på universiteter og høyskoler, og UHR selv fremover kan ha en mer helhetlig tilnærming til karrierepolitikk i UH-sektoren. Det holder ikke å legge til noen setninger om undervisning som strøssel på kaken, det må bakes inn i deigen.

Del dette