Du er her: Student.no > Blogg > #NSOPrinsipp > Dagens utdanningspolitikk er fremtidens arbeidsliv

28.01.2016

Dagens utdanningspolitikk er fremtidens arbeidsliv

NSOs prinsipprogram skal opp til behandling på årets landsmøte, derfor har vi invitert ungdomspartiene til å blogge om prinsipprogrammet på student.no. Så i dag er turen kommet til AUF og leder Mani Hussaini.

 

Dagens utdanningspolitikk er fremtidens arbeidsliv

For oss i Arbeiderpartiet og Arbeiderbevegelsen har det alltid vært viktig å gjøre høyere utdanning tilgjengelig for så mange som mulig. Muligheten din til å få deg universitets- eller høgskoleutdanning skal ikke avgjøres av bakgrunnen din eller lommeboka di. Gratisprinsippet har alltid vært viktig og grunnleggende for å få til dette. Det at offentlig utdannelse er gratis i Norge, er noe ganske særegent som vi må hegne om. Det at noen partier på høyresiden leker med tanken om å innføre skolepenger for internasjonale studenter er å snu, og å gå i feil retning. Det vil være starten på å bygge ned gratisprinsippet, det vil være å gå tilbake i tid. Så når vi skal snakke om det som er viktig for oss i høyere utdanning, vil vi i AUF alltid være klare og tydelige på at gratisprinsippet ikke skal rokkes ved.

Mye er på rett vei for studentene. 11 måneders studiestøtte er en tverrpolitisk seier som alle ungdomspartier har jobbet for over lengre tid. Det gleder oss at dette endelig kan bli et faktum for studenter over hele landet. Det neste steget må være å realisere fulltidsstudenten. Studenter må få lov til å være studenter og bruke den største delen av tiden sin på å studere og ikke på deltidsjobben. Med målrettet jobbing sammen, tror vi dette skal være mulig å få gjennomslag for.

Universitetene og høgskolene i Norge er noen av de viktigste institusjonene vi har. Der utvikler mennesker seg, nye tanker blir tenkt, og de som skal være en del av morgendagens arbeidsliv blir utdannet. På de høyere utdanningsinstitusjonene i Norge i dag kan du studere et vidt spekter av fag. Det er noe av styrken til universitetene og høgskolene i Norge, men det er også noe av svakheten.

Det er en styrke fordi vi i framtida kommer til å trenge mange mennesker med ulik kompetanse, ulike erfaringer og med forskjellige bakgrunner. Ingen av oss vet hvilke nye arbeidsplasser som vil dukke opp de neste 20 årene, eller hva slags type utdanning de kommer til å etterspørre. Derfor trenger vi at studenter tør å satse på ulike typer fag, ulike typer sammensetninger og ulike typer utdanninger.

Samtidig kan ikke vi som politikere og høyere utdanning som institusjon legge til rette for å utdanne folk til ledighet. Det er viktig at høgskolene og universitetene tilbyr flere studieplasser på utdanningsløp samfunnet etterspør, og færre på dem man vet man ikke trenger like mange med kompetanse i. Vi som politikere må ta vårt ansvar for å legge til rette for dette, vi må snu støtten institusjonene mottar på sikt slik at det henger bedre sammen med hvilke studieplasser vi må ha flere av, og hvilke studieplasser vi må ha færre av.

Vi ser i dag en høyere arbeidsledighet enn vi har hatt på mange tiår. Spesielt hardt går ledigheten utover oss unge. Arbeid er en av grunnsteinene for å leve et trygt og godt liv, og for oss i AUF og Arbeiderpartiet har den viktigste kampsaken alltid vært å sikre arbeid til alle. For å få flere tilbake inn i arbeidslivet og mindre ledighet er det mange tiltak man må sette i gang. Man bør blant annet innføre ungdomsgarantien opp til 35 år for å sikre ungdom rett til jobb eller utdanning, opprette et eget NAV Ung som jobber særskilt med ungdom som har falt ut av arbeidslivet eller utdanning, opprette flere tiltaksplasser og øke lærlingtilskuddet.

Men man må også se på tiltak før unge havner utenfor arbeidslivet, og der kan hvordan man innretter høyere utdanning være en del av løsningen. Vi kan og må ikke utdanne folk til arbeidsløshet – for dagens utdanningspolitikk er fremtidens arbeidsliv.

Vi vet kanskje ikke alt om framtidens arbeidsliv, men det vi vet er at likestilling og at både kvinner og menn er i arbeid kommer til å fortsette å være viktig. Dette må universitetene og høyskolene våre gjenspeile. NRK har for tiden et programkonsept som heter Datoen. I den første episoden av sesong to møter vi Marit Werenskiold. Werenskiold kjempet en lang kamp sammen med LO og Norsk Tjenestmannslag mot Universitetet i Oslo på midten av 80-tallet for å få fast ansettelse. Dette var en kamp mot gubbeveldet i Akademia, som hun heldigvis vant.

Jeg er glad for at vi har gått videre siden Werenskiold og mange andre måtte kjempe lange kamper for å bli tatt på alvor. Men samtidig har vi en lang vei igjen å gå, og Universitetene og høyskolene har ikke tatt nok av sitt ansvar. Norge er faktisk på 27. plass i Europa på likestilling i akademia, ifølge rektor ved NTNU, Gunnar Bovim. Dette skjer selv om vi nå har et flertall av kvinnelige studenter, og flertall av kvinner på flere studieretninger. Vi trenger flere kvinnelige professorer og vi trenger en bedre kjønnsbalanse på mange av studiene akademia og høyskolene våre tilbyr.

Vi i AUF vil innføre kjønnspoeng og likestillingsstipend når et kjønn er representert med mindre enn 30 prosent på et studie. For vi vet at samfunnet mister mye viktig kompetanse når det utdannes for å mannlige sykepleiere og for få kvinnelige fysikere. Likestilling på studiene er viktig fordi jo bredere grunnlag man har å velge fra, jo flere kvinner vil forhåpentligvis bli professorer og få viktige stillinger innenfor Akademia. Werenskiold måtte kjempe en lang kamp på 80-tallet for å få fast ansettelse, nå er det vår tur til å kjempe for at både kvinner og menn kan bli det de vil, uavhengig av kjønn.

Mani Hussaini, lederi AUF

Del dette