Du er her: Student.no > Blogg > #NSOPrinsipp > Fremtidens kloke hoder – hvordan skal de utdannes?

27.01.2016

Fremtidens kloke hoder – hvordan skal de utdannes?

NSOs prinsipprogram skal opp til behandling på årets landsmøte, derfor har vi invitert ungdomspartiene til å blogge om prinsipprogrammet på student.no. I dag er det Høyres studenter og leder Heidi Fuglesang sin tur.

Fremtidens kloke hoder – hvordan skal de utdannes?

Utdanning samfunnet trenger
En høyt utdannet befolkning er et av Norges største konkurransefortrinn internasjonalt. Det investeres mye i utdanning, det tilbys høyere utdanning for alle og befolkningen er i snitt høyt utdannet sammenlignet med de fleste andre land. Nå ser vi likevel at mange andre land også kommer etter, og det er ikke usannsynlig at du som nyutdannet vil bli utkonkurrert på det norske arbeidsmarkedet av en kineser. Det er derfor viktig at de investeringene vi gjør på kunnskapsområdet innrettes riktig. At vi utdanner til den kompetansen samfunnet trenger, og at nyutdannede i Norge har en jobb å gå til. Med økende arbeidsledighet og et næringsliv i endring må vi evne å prioritere hva vi utdanner til.

NIFU gjennomførte i 2014 en spørreundersøkelse blant 5300 av NHOs medlemsbedrifter, for å kartlegge bedriftenes kompetanse og rekrutteringsbehov. Resultatet av undersøkelsen viser at 6 av 10 bedrifters kompetansebehov ikke dekkes. Dette er en indikasjon på at studentenes utdanningsbakgrunn ikke samsvarer med etterspørselen fra næringslivet. For mange studenter velger humanistiske fag fremfor realfag, og flere utdanningsinstitusjoner mangler en dialog med næringslivet.

Misforstå meg rett, vi trenger humanister og samfunnsvitere også, men faktum er at mange som er utdannet innenfor disse faggruppene ikke får relevant jobb etter utdanning. I kandidatundersøkelse fra 2013 undersøkte NIFU hvordan det hadde gått med studentene tre år etter avlagt mastergrad. Flest samfunnsvitere hadde vært arbeidsledige i treårsperioden (47 prosent), mot 21 prosent for sivilingeniører. Med økt ledighet er det en fare for at de ikke får arbeid som matcher deres utdanningsnivå. Samtidig er det et stort behov for folk med høyere utdanning innenfor områdene helse, pleie og omsorg. Jeg mener vi har et ansvar for å utdanne riktig, både for å sørge for at vi har den kompetansen som trengs for å omstille oss, men også for å sørge for at studenter ikke utdannes til arbeidsledighet.

Det er skoleeiers, nemlig regjeringens, overordnede ansvar å koordinere det som opprettes av studieprogrammer. Regjeringen må derfor ha et kritisk blikk på om tilbudsstrukturen er riktig. I tillegg er det viktig at det blir et tettere samarbeid mellom de som utdanner og de som skal ansette de nyutdannede. En NOKUT-rapport fra 2015 viser at 1 av 3 programansvarlige ikke har jevnlig eller systematisk kontakt med virksomheter eller arbeidslivsorganisasjoner. Et tettere samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene og arbeids- og næringsliv vil føre til flere gode ideer og innovasjoner. Det vil også lette studentenes overgang fra studier til arbeidsliv. I tillegg vil samarbeidet gi arbeids- og næringslivet bedre tilgang på kvalifisert arbeidskraft som holder et høyt faglig nivå, og bidra til at studentene opplever studiene som relevante.

Karriereveiledning er også et område som bør styrkes for å nå dette målet. I tillegg er god veiledning er et viktig grep for å forebygge frafall og feilvalg i utdanningen.  Karriereveiledning har lenge vært et forsømt område i Norge, og mange karriereveiledere har langt fra nok kompetanse for å gi gode råd til unge. Karriereveiledning er en profesjon som krever kompetanse og erfaring, og bør derfor i større grad profesjonaliseres. Det må derfor etableres et landsdekkende system for karriereveiledning med tilbud til alle personer og grupper som har behov for slik bistand.

I tillegg til alt dette vil utdanningskvalitet og struktur være noe av det som vil bli diskutert mye fremover i denne sektoren. Neste vår skal det legges frem en stortingsmelding om utdanningskvalitet, og arbeidet med å endre strukturen i utdanningslandskapet er allerede godt i gang.

En bedre studiehverdag
Studentvelferd er også noe som kommer til å være dominerende i debatten om høyere utdanning fremover. Å trives på studiet er alfa omega for å få gode resultater, og i dag er det dessverre alt for mange studenter som sliter.  I følge tall fra Studentenes Helse- og Trivselsundersøkelse (SHoT) fra i fjor høst har 19 prosent av studentene alvorlige psykiske symptomplager. Forekomsten er dobbelt så høy blant studenter som i normalbefolkningen i samme alder. Å styrke studenthelsetjenesten med økte midler og flere psykologer et tiltak som bør gjennomføres, å gjøre grep for å få et bedre studentmiljø på studiestedene er et annet. Det er vanskelig å sette fingeren på akkurat hva man skal gjøre, men at dette må prioriteres høyere fremover er det ingen tvil om.

I debatten om studiestøtte mener jeg det er viktig å evne å se at det handler om prioriteringer. Det er ingen som er uenig i at alle skal få muligheten til å ta høyere utdanning, og at studiene skal være studentenes hovedprioritet, ikke arbeid. Uansett, studenter bør klare å jobbe et par kvelder eller en søndag i uken. Det studentene ikke kan ordne selv er universiteter og høyskoler som holder høy kvalitet. Som sikrer at studentene får kvalitativ god utdanning, uansett hvilket studiested de har valgt. Som forsikrer arbeidsgivere om at de har tilgang på godt kvalifiserte kandidater. Og som bidrar til at forskningen ved norske utdanninginstitusjoner utføres i solide fagmiljøer med høy kompetanse.

Kort oppsummer; det viktigste å sikre fremover er at vi utdanner for et omstillingsdyktig arbeidsliv og at den utdanningen norske utdanningsinstitusjoner tilbyr er konkurransedyktig og gir arbeid for dagens og morgendagens studenter.

Heidi Fuglesang, leder Høyres Studenter

Del dette