Du er her: Student.no > Blogg > #NSOPrinsipp > Kontrabehov for visse studier?

19.01.2016

Kontrabehov for visse studier?

NSOs prinsipprogram skal opp til behandling på årets landsmøte, derfor har vi invitert ungdomspartiene til å blogge om prinsipprogrammet på student.no. Denne uken starter vi med Fremskrittspartiets Ungdom og 1.nestformann Bjørn-Kristian Svendsrud

 

Kontrabehov for visse studier?

Jeg vil starte dette innlegget med å berømme Norsk studentorganisasjon med det arbeidet organisasjonen gjør for norske studenter. NSO er en viktig premissleverandør i samfunnsdebatten for å fremme studenters ve og vel. Det siste store gjennombruddet vi hadde sammen var vedtaket om 11 måneders studiestøtte, slik FrP/H-regjeringen har annonsert vil bli en realitet. Da var det jubel på både NSOs og FpUs kontorer.

Det vi ungdomspartiledere (i mitt tilfelle nestformann) har blitt utfordret på å svare på i et blogginnlegg hos NSO, er hva vi mener er de store og viktige diskusjonene innenfor høyere utdanning i dag og i fremtiden. Nedenfor følger derfor noen av mine betraktninger.

Det norske arbeidsmarkedet blir mer og mer spesialisert. Derfor kreves det også mer av norsk ungdom gjennom høyere utdannelse. Det at folk utdanner seg er positivt, og ingenting er bedre enn at folk finner ut av hva de vil jobbe med, og tar seg en utdannelse som passer til nettopp det. Men det er en kjent sak at norsk ungdom sliter med å bestemme seg for hva de vil gjøre etter endt videregående skolegang, noe som er ganske naturlig. Da må man spørre seg hvorvidt det er hensiktsmessig at norsk ungdom velger en utdanning som ikke passer dem, i stedet for å heller enten velge en annen vei på videregående for yrkesrettet spesialisering, eller at man heller bruker god tid på å bestemme seg for hvilken utdanning de skal ta. Jeg mener det er problematisk at det ikke settes spørsmålstegn ved at studenter som studerer noe de ikke kommer til å få bruk for i en yrkessammenheng uten unntak får gjennomføre studiet, uten økonomisk ansvar overhodet, uten særlig begrensing i antall offentlige finansierte plasser.

Det finnes en rekke eksempler på studier hvor antall studieplasser ikke henger sammen med antall arbeidsplasser i landet. I videregående skole tilpasser man til antall læreplasser, i høyere utdanning har vi knapt diskutert det samme. Jeg sier ikke at en utdannelse med få arbeidsmuligheter er unyttig for studentene som går på studiet, men samfunnsnytten kan være liten hvis vi utdanner mennesker uten at de nyttiggjør seg av utdanningen.

Jeg stiller meg derfor spørsmålet om hvorvidt norske utdanningsinstitusjoner er flinke nok til å endre sine utdanningstilbud i tråd med det reelle behovet i arbeidsmarkedet. Hva tjener samfunnet på at offentlig finansierte utdanningsinstitusjoner tilbyr studier i store omfang, men hvor arbeidsmarkedet ikke svarer med et tilsvarende behov? Sannsynligvis veldig lite.

Hvis Norge skal møte morgendagens utfordringer med kunnskap, er det viktig at vi får studier, og antall studieplasser, som samkjører noe med det reelle arbeidsmarkedet i landet, eller bygger kompetanse vi vet vi trenger. Det er ikke alt vi kan spå med fremtidens arbeidsbehov, men det betyr ikke at løsningen er å bruke skattebetalernes penger ukontrollert. Jeg tror ikke vi finner en enkel løsning med det første, men det hadde vært en fordel om debatten om hvilke tilbud institusjonene tilbyr i ytterligere grad ble tatt opp hos utdanningsinstitusjonene.

Bjørn-Kristian Svendsrud, 1.nestformann i Fremskrittspartiets Ungdom

 

 

Del dette