Du er her: Student.no > Blogg > Medlemslagene > Hvordan bli like god som UiO

26.09.2013 (oppdatert 28.04.2014)

Hvordan bli like god som UiO

Neida. Jeg ville bare at du skulle bli så provosert at du faktisk begynte å lese innlegget. Vi sitter dessverre ikke på (hele) fasiten… I skrivende stund har det gått åttifem dager siden vi troppa på som arbeidsutvalg for Studentparlamentet her på UiO, og selv om det høres ganske lenge ut har tida flydd. Fort. Vi har likevel kommet greit i gang med arbeidet, og har noen erfaringer vi gjerne vil dele med våre venner i de andre studentdemokratiene.

Men først noen ord om Universitetet i Oslo (UiO) og Studentparlamentet vårt. Vi er 27 000 studenter fordelt på åtte fakulteter og talløse institutter. UiO, som fylte 202 år tidligere denne månenden, er et typisk breddeuniversitet. Her kan du studere alt fra kinesisk til samfunnsøkonomi og astrofysikk til sosialantropologi og medisin til norsklektor. Visste du for eksempel at vi har et mastermne i teologi som heter ”TEOL4404 – Betongteologi. Arktitektur som uttrykk for religion i det offentlege rom”? Du kan med andre ord gjøre alt du vil mellom himmel og jord her på UiO. Samtidig som vi er brede er vi også skikkeliggode på enkelte områder. Vi har en verdensekspert på Thomas Hobbes, et fagmiljø som er best i verden på hodepine, vi har arkeologen som fant fossilet Ida, og vi har kartlagt havbunnen som ga oss oljeeventyret (selv om vi studenter syns det er nok olje nå). Vi har rett og slett mange spisser på en veldig bred kropp.

Studentparlamentet vårt er satt sammen av lister. Hver vår stemmer studentene på den lista de mener representerer deres interesser og meninger best, og valgresultatet fordeles på 27 parlamentsseter. Noen lister er politiske, andre har utspring i fakulteter, noen driver foreningsvirksomhet, noen arrangerer studiesirkler, og andre holder seg utelukkende til parlamentsarbeid. Felles for dem er at de alle ønsker å forbedre studiehverdagen og påvirke universitetet i den retningen de mener er best. I tillegg suppleres parlamentet av én representant fra hvert fakultet, og vi blir 35 stykker til sammen. Dette gir mange ulike interesser i Studentparlamentet, og det er langt ifra alltid vi er enige om hva Studentparlamentet skal være og hva vi skal mene. Men tenk – dette fungerer!

Det er noen ting vi har gjort i oppstartfasen jeg gjerne vil tipse om / skryte av / inspirere til / dele med dere (stryk det som ikke passer). Vi sparker tross alt bare i gang det første LS, hvilket betyr at det er LENGE igjen av NSO-året. Da kan litt inspirasjon komme godt med.

Vise seg for studentene
Det har vært valg, semesterstart, fadderuke, jobbstart og alt i ett. Det har vi utnytta. På et universitet med 27 000 studenter er det lett for en stakkar studenttillitsvalgt å drukne i mengden av informasjon og foreninger som kastes over de ferske studentene. Derfor har vi branda vårt eget kontor, den gamle sveitservillaen Villa Eika, som sentrum på campus. Ved å samarbeide med fadderordningen fikk vi lagt flere av de offisielle fadderarrangementene til plena utenfor kontoret vårt. Slik fikk flere tusen av de nye studentene i det minste stukket innom huset vårt, og forhåpentligvis har ordet ”studentparlament”, ”villa eika” eller ”tillitsvalgt” festa seg i underbevisstheten på de noen av dem.

Fadderukene var over, og vi fylte vakuumet ved å arrangere vaffelfredager blandet med politiske innledninger og frokostmøter om aktuelle temaer. Alt du trenger er noen stoler, en kopimaskin til plakater, en facebookevent, noen som kan debattere eller forelese og frokost. Ingen penger? Tyn NSO – de har nok!

Gjennom hele året skjer det ting i samfunnet for øvrig med relevans for oss studenter. Å klare å utnytte dette på en god måte kan gi deg og studentpolitikken kred, ikke bare blant medtillitsvalgte, men også blant studenter og ansatte. Og det må vel være alles drøm. Så i stedet for å slappe av i sommervarmen, produserte vi heller leserinnlegg på samlebånd og fikk flere av dem på trykk i Aftenposten. Det må vel kanskje sies at vi ble satt på plass av rektor i leserinnleggstriden, MEN: i ettertid har vi fått bøttevis med skryt fra studenter og ansatte. Det folk husker etter noen uker er uansett bare at du var i avisa, ikke hva du sa.

Redd verden (eller vær realistisk)
Vi studenttillitsvalgte er ofte i vervene våre i et år, og mange blir nok skuffa når de ser hvor ”lite” de får gjennomført. For endringer tar tid, spesielt på unviersiteter og høgskoler. Prøv derfor å trekke de lange linjene, og ha realistiske forventninger til hva nettopp du kan få utretta dette ene året. De fleste saker er avhengige av å bli jobba med over flere år, og lider av at det kommer inn nye studenttillitsvalgte med nye ideer hver tolvte måned. På UiO har vi derfor bevisst kutta vår ”handlingsplan” fra 60(!) til 20 punkter. Så i år har vi kanskje sjans til å få jobbe godt og lenge med punktene i stedet for å måtte haste gjennom hver enkelt sak.

Kroneksempelet må være Studentombudet, som tok 50 år å få på plass. Men nå har vi det, som første institusjon i Norge, og vi ser allerede hvor viktig hun er for studenters rettigheter. Et enda ferskere eksempel er det nye Si fra-systemet. Forrige fredag spiste vi kake sammen med Studieavdelinga for å feire at Si fra-systemet var på plass. Gjennom et trafikklysbasert system skal studenter enkelt kunne rose (grønn), rise (gul) eller varsle (rød) universitetet. Si fra-systemet har vært en kampsak for tidligere arbeidsutvalg, og da er det vår oppgave å minne studentene på at studentdemokratiet nok en gang har skaffet de noe de trengte. Da er det lov å spise kake!

Bli venner med oss selv og med andre
Studentpolitikken er preget av flere kulturer jeg ikke er fan av. 1) det er kred å jobbe seg syk 2) alle sitter på hver sin institusjon og tror de sitter på fasiten til all studentpolitikk. Mye av oppstarten her på UiO har derfor dreid seg om å ødelegge denne kulturen.

For å få bukt med problem 1 har Arbeidsutvalget brukt masse tid siden vi ble valgt, og spesielt i sommer, til å bli kjent. Vi har lagt rammer for hvordan vi vil samarbeide, avtalt arbeidstid, forventninger til hverandre, delt hemmeligheter og drukket øl. Vi har ingen plan om å slite hverandre ut, så det er bevisst forebygga fra dag én.

Samtidig har vi lagt fra oss gamle, idiotiske stridsøkser (om de fantes), og prøvd å få inspirasjon fra andre institusjoner heller enn å syte. Vi har besøkt mange og hatt besøk av enda flere. Det er på høy tid at hele organisasjonen begynner å tenke slik, og ser forbi institusjonsforskjellene. Alle kan lære noe av alle.

__
Så på LS i helga kommer jeg til å henge over deg som en litt irriterende, ny bestevenn, og jeg håper du tar meg godt i mot. Jeg gleder meg masse til resten av året, og håper at vi alle sammen skal klare kunsten å avlevere et studentdemokrati som er litt bedre og litt sterkere til de som kommer etter oss.

Gabrielle Legrand Gjerdset

Del dette