Inger Marie Skinderhaug

Inger Marie Skinderhaug

I dag er siste dagen til styret i Studentenes Landsforbund (StL) og AU i Norsk Studentunion (NSU). Sammen valgte sekretariatene å gi dem forkortelsen SAU. De har nå hatt sitt/sine år som tilllitsvalgte på nasjonalt nivå i studentpolitikken. Det er en bragd det er verd å hedre.

Som ansatt i sekretariatet i StL har jeg alltid syns det har vært vemodig når et styre har gått av, og i år er det dobbelt så vemodig, ettersom vi også har fått et så godt forhold til gjengen i NSU. Trippelvemodig blir det av at jeg selv også skal takke farvell til StL som ansatt og tidligere tillitsvalgt, og nå begynne å jobbe i Norsk studentorganisasjon (NSO). Men det viser også at etter regn følger sol – for det blir jo helt fantastisk, og det samme blir det å bli enda bedre kjent med den nye gjengen tillitsvalgte som skal ha sitt år.

Jeg er helt sikker på at den flotte gjengen med “SAUer” går ut og blir noe stort og flott som Norge og verden får god nytte av. Alle på hver sine måter og i hver sine fora, på samme måte som mange tillitsvalgte før dem har gjort det.

Jeg benytter med dette anledningen til å takke StL for de ni fantastiske årene jeg har vært i organisasjonen, og NSUs tililitsvalgte for å ha vært gode sparringspartnere. Samtidlig vil jeg ønske SAUene lykke til videre – og oppfordre dem til å fortsette å gjøre sin plikt og kreve sin rett med dette diktet:

I diktet «Killebukken» skildrer Bjørnstjerne Bjørnson menneskets nytteforhold til
småfeet: vi holder dem for å spise dem og for å bruke skinnet deres. Men samtidig fremhever
han dyrenes skjønnhet og viser omtanke for dem; diktet anerkjenner at livet kan være tungt
også for dyrene som ofte må bevege seg i ulendt terreng.

Killebukken

Killebukken, lammet mitt;
skjønt det ofte går tungt og stritt
opp etter slette fjelle’
følg du vakkert din bjelle.

Killebukken, lammet mitt,
pass så dyktig på skinnet ditt;
mor vil ha det i fellen,
som hun syr seg om kvelden.

Killebukken, lammet mitt,
legg så dyktig på kjøttet ditt;
vet du ikke, Tuppen,
at mor vil ha det i suppen

Inger Marie Skinderhaug

sekretariatsleder

Legg igjen en kommentar